Konklusjon

Passive strømforsyninger er et genialt konsept. Men, etter å ha testet nesten 100 strømforsyninger totalt, der bare 4 av dem har vært vifteløse, har jeg aldri følt at konseptet har vært godt nok. Silverstone imponerte riktig nok noe med deres "Nightjar", men med dagens testkandidat føyd inn i rekkene føler jeg at dette markedet virkelig bygger på noe godt og stabilt.

Det er Seasonic X-400FL som får meg til å si dette. I likhet med den aktivt kjølte 650 W-enheten vi tidligere har testet, opplever vi denne strømforsyningen som meget god. Spenningene er ikke helt der en kvalitetsstrømforsyning med vifte ligger, men vi mener fortsatt at verdiene vi måler er meget gode, og på lang vei godt nok for et slikt produkt.

(weblink) Det største avviket vi målte når det gjaldt spenningene, var en avstikker på 3,3 %, noe som ikke er ille i et slikt tilfelle. Rippelverdiene gjør dette enda bedre, der finner vi bare svingninger på henholdsvis 14 og 16 mV.

Problemet som oppstår med passive strømforsyninger, er varmeutviklingen. Man avhenger av en eller annen vifte i maskinen for å sette luften bare litt i sving. X-400 FL blir varm der den ligger på pulten vår, men den er ikke på langt nær så ille som andre modeller vi har testet. En vifte ett eller annet sted i maskinen er uansett noe vi vil anbefale.

Med relativt lav varmeutvikling, ser vi også at strømforsyningen kan skilte med et meget godt energieffektivitetsnivå, opp mot 87 %. I samme slengen vil vi kommentere støynivået, faktisk fordi det ikke finnes. Enkelte passive strømforsyninger har laget noe lyd i form av brumming fra elektronikken. Dette opplever vi i dag ikke som et problem, X-400FL er helt tyst.

Det er derimot slik at kvalitet koster, spesielt i et markedet hvor det er meget få aktører som presser prisene seg i mellom. X-400 FL finnes ikke i norske butikkhyller helt enda, men vi blir fortalt at det skal være på vei. Når den treffer butikkhyllene, vil den koste rundt 1000 kroner. Dette er mye for en strømforsyning som bare leverer 400 W, slenger du inn en vifte kan du fort få dobbelt så mye kraft. Men, du får det ikke lydløst.

Alt i alt synes vi Seasonic X-400FL er en meget god og ikke minst lydløs strømforsyning. Vi synes den er litt dyr, men det er uten tvil et kjøp du vil bli fornøyd med. Slikt anbefales!

+ Lydløs!
+ Lav rippel
+ God energieffektivitet
+ Helt streite spenningsverdier



- Dyr
- Varmeutvikling


Se også: Spørsmål om strømforsyninger i forumet (weblink) Se også: Strømforsyninger i prisguiden Les gjerne: Flere tester av strømforsyninger

Konklusjon

Når et skjermkort leveres i en solid koffert bare James Bond eller Batman har i skapet hjemme, skapes det naturlig nok en god del forventninger. Man skulle nesten tro dette er dataindustriens svar på Buggatti Veyron. Det raskeste du får tak i, rettet for noe som må defineres som forbrukermarkedet.

Svaret på denne tidlige tolkningen er todelt. Først som sist kan vi si at Asus ROG Ares uten tvil er det raskeste skjermkoret når man snevrer definisjonen ned til et kort på én enkelt PCB. Slik er det bare, satt alene er dette et massivt og herlig stykke ingeniørkunst .

Også kommer bomben. Ares koster ufattelige 10000 kroner. Det tilsvarer 830 liter bensin på en seig tirsdag, 400 pizza Grandiosa, 600 liter Coca Cola eller to Radeon HD 5970. Dette er uten tvil et høyt beløp, og ulempene melder seg fort.

To skjermkort av typen Radeon HD 5870 vil ikke bare spare deg for 4000 kroner, men det leverer faktisk en høyere ytelse. Hvis du har satt deg fast på at du skal bruke 10 store på skjermkort, bør du heller kjøpe to HD 5970-kort, og leke med disse. Det gir deg mer ytelse, og dermed mer for pengene.

Ulempene er det flere av. Skjermkortet trekker naturlig nok noe strøm, og støynivået vipper selv GTX 480 av pinnen. To slike kort satt opp i SLI er forøvrig også et bedre økonomisk valg.

(weblink) Så, hva i svarte natta har Asus da tenkt på med dette kortet? Vel, egentlig føler jeg at de tre avsnittene over er meningsløse – til en viss grad.

Når det kommer til produkter slik som Asus ROG Ares handler det på ingen måte om økonomisk lure valg. Asus kunne sikkert ha satt prisen til 12000, og de samme menneskene hadde kjøpt skjermkortet. Dette er et rent entusiastprodukt på alle måter, og vi digger det. Asus presser definitivt grensene til det ytterste. Viktigst av alt, dette er et meget godt, et meget solid og meget kraftig entusiastprodukt.

Kjøleren alene er et rent kvalitetsprodukt. Sammen med den lette elektronikken veier kortet nesten 2,2 kg, og allerede her sier det seg selv at en liggende maskin blir det du må ha, alternativt solide støtter i et stående kabinett. Kjøleren presser temperaturene ned til et rekordlavt nivå, noe som i sin tur skaper et stort rom for å høyere frekvenser, og dertil høyere varmeutvikling.

Økonomi kan ikke rasjonalisere et skjermkortkjøp som dette. Det skal derimot påpekes at du rett og slett ikke får tak i noe som er like "kult". To Radeon HD 5970 satt opp i Crossfire stråler rett og slett ikke de samme vibrasjonene som Ares. Det er akkurat som de få entusiastene som kanskje kjøper Bugatti Veyron. Du kan ikke rasjonere kjøpet i form av noe annet enn følelser, men gud bedre som mange har lyst på moroa. Du får ikke tak i noe mer brutalt enn dette.

Kort oppsummert leverer kortet suveren ytelse med lave temperaturer. Det støyer mye, og koster fletta. Det er derimot alltid noen som kommer til å kjøpe dette kortet, uansett hvor mye annet du kan få for samme sum.

+ Suveren ytelse på ett PCB-kort
+ Mye minne
+ Lave temperaturer
+ Stilig design



- Ufattelig dyrt!
- Støyer

Konklusjon

Lenovo Ideapad Z560 prøver å fri til hvermannsen, og det synes vi den lykkes ganske godt med. Dette er en maskin som ikke er laget for hverken entusiaster eller de som tar til takke med hva som helst.

(weblink)

Når det gjelder ytelsen synes vi Z560 gjør en god jobb. Maskinen oppleves aldri som treg, om ikke man prøver seg med litt for tunge innstillinger i de nyeste spillene.

Det mye vi vil trekke frem som positivt med denne maskinen. Blant annet har den en solid byggkvalitet, knallgodt tastatur, den støyer lite, har god batteritid, og yter godt i de fleste tilfeller.

Alt er derimot ikke bare fryd og gammen. De lite støyende viftene sørger for relativt høye temperaturer, skjermen har ganske lav oppløsning til å være såpass stor, og skjermlokket er ganske utsatt for fettflekker.

Vi synes Lenovo gjør en god jobb med Z560. Den er allsidig, robust og man får mye for pengene. Dette er en maskin som er morsom å jobbe med, og vil nok passe godt som en arbeidshest i mange hjem og i hybeler til hardarbeidende studenter. Utseendet er helt klart en smakssak, noen synes den er stilig mens andre vil kanskje kalle den litt kjedelig. Vi kan i alle fall trygt anbefale denne maskinen til den som ikke synes ulempen med litt lav oppløsning blir for stor.



+  Solid byggkvalitet
+  Behagelig tastatur
+  Støyer lite


-  Lav oppløsning på skjermen
-  Høye temperaturer

Konklusjon

Vel, Corsair har gjort det nok en gang – utrolig nok. De kaster seg inn i nytt farvann, og lager et virkelig godt produkt fra begynnelsen, akkurat de slik de gjorde da de både satset på kabinetter, vannkjøling og ikke minst strømforsyninger. A70 der den første luftkjøleren de har satt sammen, og her er det spart på lite.

Enkle tårnkjøleren generelt sett har vist seg å være meget gode. I dag har vi derimot sett det som tydelig er en av de ypperste kjølerne av denne typen. Corsair har gjort sine forbedringer, de har klemt varmerørene minimalt, de har formet kjølefinnene for å minimalisere dødsonene bak viftemotorene og de har montert viftene på plastbraketter som øker avstanden til kjøletårnet større.

(weblink) Dette er små endringer, men det er tydeligvis akkurat dette som gjør at A70 kan skille seg ut fra mengden. For, utover disse små forskjellene, er A70 mer eller mindre lik det vi har sett tidligere. Men, som du har fått med deg, de termiske egenskapene A70 leverer er i toppsjiktet.

Corsair har også et lite ekstra ess i ermet. Selv med to vifter spinnende på 2000 RPM lager ikke denne kjøleren mye lyd. Faktisk er den temmelig stillegående, spesielt om man trekker ned hastigheten bare litt. Det vi ser her er et meget godt forhold mellom lyd og termiske egenskaper, og det er mer.

Som et ekstra lag med bearnaise på biffen kan vi også konkludere med at du her får mye for pengene. Ikke mer enn 450 kroner må du ut med, og kjøleren er din. Slettes ikke ille når monteringen er meget enkel, støynivået er lavt og de termiske egenskapene er på topp!

+ Fin pris
+ Gode termiske egenskaper
+ Lavt støynivå
+ Enkel montering


- Ingen spesielle

Konklusjon

Produktnavnene både AMD og Nvidia gir sine respektive kort er per i dag en temmelig god pekepinne på nøyaktig hvor mye ytelse hvert kort kan levere, uten noe problem. Større tall betyr mer ytelse, enkelt og greit, med forbehold om at minnemengden er mer eller mindre den samme.

Radeon HD 5550 1 GB, som i da har hatt XFX-forpakkning, er ikke et unntak. Ytelsesmessig havner kortet akkurat der man forventer, et godt hakk under HD 5570, men det er samtidig langt kraftigere enn HD 5450 – naturlig nok.

(weblink) Spilling er helt klart ikke en oppgave dette kortet er ment for, men vi ser at det vil kunne ta unna enklere og gjerne eldre titler. Vi ser for oss at kortet passer betydelig bedre i en stue-PC, og akkurat der vil den gjøre en god jobb. Skjermkortet tar unna HD-avspilling i stor grad på egenhånd.

Ser vi vekk i fra ytelsen en liten stund, må vi også trekke frem at kortet vil gi deg Eyefinity-støtte, selv om det trolig ikke vil takle de største oppløsningene. Alle andre DirectX 11-egenskaper følger forøvrig også med, slik som Direct Compute, tesselering og Shader Model 5.0. Kortet har også et pent spekter med valgmuligheter når det gjelder digitale bildeutganger.

Til syvende og sist blir dette en kamp om småkroner. Du kan få et Radeon HD 5550 i hus for bare 550 kroner, noe som på ingen måte er en dårlig pris for et moderne skjermkort. På en annen side trenger du bare en drøy 50-lapp ekstra før du har et HD 5570 på pulten, et kort som er verd de ekstra kronene. Effektforbruket og temperaturene er riktig nok noe høyere for sistnevte, men for en 10 prosent høyere kostnad, får du fort 20 prosent mer ytelse. Det skal bli moro å se hva Nvidia kan tilby i dette segmentet, når de kommer så langt.

+ Lavt effektforbruk, støynivå og lav temperatur
+ Gode tilkoblinger
+ Kan håndtere HD-materiale



- Prisen reflekterer ikke ytelsen

Konklusjon

Handshoemouse er uten tvil et meget godt ergonomisk produkt, det vil vi bare fastslå med en gang. Med armen i riktig stilling, noe som innebærer at alt fra håndleddet til albuen ligger flatt på skrivebordet, er dette faktisk et veldig komfortabelt produkt. Men, det er alltid et "men". Til å være en mus til 1000 kroner mener vi at dette rett og slett ikke er nok.

Musen kommer i forskjellige størrelser, slik at den kan tilpasses akkurat din håndstørrelse. Musen er formet slik at hele hånden, inkludert håndleddet, hviler på musen. Det eneste du dermed rører på når du benytter musen, er albuen og skulderen. Over lengre tids bruk er den behagelig, selv om den til tider kan bli litt klam.

(weblink) Vi føler derimot at musen mangler den siste lille faktoren som virkelig hadde gjort dette til et knallprodukt. Ergonomiske produkter er generelt sett veldig dyre, og vi tar høyde for slikt, men dette er fortsatt en mus til 1000 kroner. Når musen allerede koster så mye, hadde virkelig likt justerbar vekt og ikke mint flere funksjonsknapper. Det helstøpte plastskallet kunne gjerne også bestått av et litt mykere og mindre glatt materiale.

For all del, ergonomisk sett er det et meget godt produkt, men kort oppsummert mener vi at et par ekstra knapper og en litt mer elegant utførelse hadde gjort dette produktet virkelig flott. Selv med høy pris virker det hele litt for enkelt, selv om prisen er det halve av alternativer slik som Rollermouse (weblink)-serien.

+ Ligger meget godt i hånden
+ Glir godt
+ Leser de fleste underlag



- Ingen funksjonsknapper
- Virker litt billig

Konklusjon

I sjiktet for de effektgjerrige strømforsyningene er det helt klar at Chill Innovation CP-450F 450 W er en av de absolutt lureste valgene. Den er billig, den er stabil og minst like viktig er den stillegående. Vi finner faktisk bare ett lite negativt punkt ved denne enheten, og det er ikke spesielt betydelig.

De fire forskjellige primærlinjene byr alle på knakende gode spenninger. De to +12 V-linjene fungerer helt upåklagelig, noe som også er tilfellet for +5 V-linjen. Sistnevnte rikker seg ikke mer enn 1,6 %, mens +3,3 V-linjen vandrer 2,73 %.

(weblink) Når vi ser nærmere på hvordan de forskjellige linjene svinger opp og ned under lupen, blir vi på ingen måte skuffet. Rippel-verdiene vi måler på samtlige steder er rekordlave, og strekker seg fra bare 8 mV og opp til så lite som 20 mV på +12 V-linjene. Slettes ikke galt.

Strømforsyningen jobber med en energieffektivitet som til en hver tid vaker rundt 86 %, noe som slettes ikke er dumt. Når strømforsyningen da bare er på 450 watt, er det ikke mye overflødig varme som må skyves vekk. Resultatet er en særdeles stillegående strømforsyning. Som en liten ulempe må vi riktig nok trekke frem at strømforsyningen ikke er modulær.

Vi har med andre ord ingenting i mot kvaliteten vi her i dag har opplevd, og for å toppe det hele er prisen lav og fin. Ikke mer enn 500 kroner må du ut med, noe som er temmelig lite i denne verdenen. Dette er enkelt og greit en billig og god strømforsyning, slikt anbefales!

+ Lav pris
+ Gode spenninger
+ Lav rippel
+ Lavt støynivå



- Ikke modulær


Se også: Spørsmål om strømforsyninger i forumet (weblink) Se også: Strømforsyninger i prisguiden Les gjerne: Flere tester av strømforsyninger

Konklusjon

Cooler Master Elite 430 er et kabinett som frir til de som bare trenger noe enkelt og smått. Designet kan minne litt om en spillmaskin, og det faktum at Cooler Master sier det er plass til to ATI Radeon 5970 understreker denne profilen. Men spilleren som har råd til å bruke flerfoldige tusen på skjermkort velger nok ikke et kabinett til 240 kroner.

(weblink) Når det kommer til de termiske egenskapene er Elite 430 helt grei. Det skal nok ikke mye mer enn et par vifter til for at vi kunne fått gode resultater. Når det er sagt ville vi på ingen måte puttet noe særlig kraftigere maskinvare inn i dette kabinettet. Det ville blitt trangt om plassen, og med kun den ene medfølgende viften ganske varmt.

Det mest positive med dette kabinettet er utvilsomt den lave prisen. Men vi ble også ganske overrasket over det lave støynivået til den medfølgende viften.

Men med lav pris følger det selvsagt også noen ulemper. Metallet er veldig tynt og lett, som gir en klar billigfølelse. Den ene medfølgende viften er ikke nok for dem som har litt kraftig maskinvare og derfor trenger å dytte mer luft. Det er heller ingen støy- eller vibrasjonsdemping noen plass.

Det finnes få kabinetter i denne prisklassen vi faktisk ville anbefalt, men det kan vi med god samvittighet gjøre med Cooler Master Elite 430. For 240 kroner får man som regel det man betaler for, men her vil vi si at man får en hel del mer! Setter man inn et par stillegående vifter har man en god og billig løsning som holder for de aller fleste.



+  Billig!
+  Grei kvalitet
+  Stillegående


-  Ikke særlig robust
-  Bare én medfølgende vifte
-  Ingen støy- eller vibrasjonsdemping

Se også: Vår anbefaling av kabinetter

I bruk

Det første du gjør når enheten skal tas i bruk, er naturlig nok å montere inn en harddisk. Du kan gjerne flytte over en harddisk eller SSD du har fra før, for ytelsen i et USB 3.0-basert kabinett vil øke verdien av en slik enhet betraktelig. Harddisker er riktig nok det mest naturlige valget, her får du mye portabel lagring til en billig penge.

(weblink) Monteringsprosessen er temmelig enkel, du løser kabinettets bakside, og drar ut hele monteringsplaten. Derfra er det bare å dytte lagingsmediet på plass, og skru den fast med et par medfølgende skruer.

Aluminiumsenheten vi har inne til test vil tilby noe kjøling via sidekantene, men utover det er det bare et par luftehull i front som vil la varmen slippe direkte ut. Et par indikatorlys er på plass, som forteller deg når enheten er slått på, og når den jobber.

(weblink) De fleste lagringsmedier i 2,5"-formatet vil få nok strøm igjennom datakabelen alene, som i dette tilfellet er den blå USB 3.0-kabelen. Når du så denne enheten på Cebit tidligere i år var tilkoblingen av den normale USB-typen, men nå ser det ut til at Chieftec har satt inn en periferisk type. Trenger lagringsmediet ditt mer strøm, har Chiectec lagt ved en USB-kabel som kan gi deg den ekstra kraften, via hvilken som helst USB-port.

(weblink) Tester vi har gjort en rekke ganger tidligere på eksterne lagringsmedier har vist at den praktiske maksimale hastigheten for USB 2.0 liger på rundt 35-37 MB/s. USB 3.0 skal i teorien være 10 ganger raskere, men realiteten er ikke helt der enda. Vi prøvde oss frem med SSD-enheten som er avbildet over, og en konvensjonell 2,5" harddisk. For sistnevnte er det disken i seg selv som er flaskehalsen.

Vi tok et par raske målinger, og fant ut at en konvensjonell harddisk oppnår omtrent de samme hastighetene i den eksterne enheten, som de gjør internt i maskinen. Med SSD-en koblet inn, som internt klarer opp mot 285 MB/s, lå overføringshastighetene på rundt 190 MB/s.

Konklusjon

Chieftec CEB-25S er priset til rundt 150 kroner, noe som på ingen måte er mye penger i forhold til hva du får. Når vi sier dette sammenligner vi med de USB 2.0-baserte produktene som mer eller mindre dominnerer dagens marked.

(weblink) Forbeholdet her er at de USB 3.0-baserte hovedkortene, kontrollerne eller maskiner med slike tilkoblinger fortsatt ikke er spesielt utbredt. Men, har du en USB 3.0-kontakt ett eller annet sted ser vi overhode ingen grunn til at du ikke skal slenge litt over 200 kroner inn i ditt nye eksterne lagringsmedium, og omtrent tredoble overføringshastighetene.

Dette er kanskje ikke en direkte kjekkas, men du kan like gjerne velge en bakoverkompatibel USB 3.0-enhet som dette med en gang. Slikt liker vi!

+ Betydelig kvassere enn USB 2.0
+ Billig oppgradering
+ Enkel i bruk



- Periferisk USB 3.0-kontakt

Konklusjon

Dagens testprodukt, Asus Eee Seashell 1008P Karim Rashid Collection, prøver seg på en spesiell del av markedet. Ikke bare er det en nett-PC, men en nett-PC med stil! Selve designet er nok noe man enten elsker eller hater, men vi synes i alle fall at den er veldig spennende.

Selve ytelsen er som på de fleste nett-PC-er, ikke spesielt god. Vi synes derimot Asus godt kunne slengt inn 2 GB RAM, vi lever tross alt i 2010, og maskinen leveres med Windows 7.

Det vi sitter igjen med som mest positivt er utvilsomt det artige designet. Maskinen er solid konstruert, og det er kvalitet tvers igjennom.

Men noe negativt har vi også å si om 1008P. Blant annet er ikke skjermen noe å skryte av, og man skal være temmelig tålmodig for å bruke denne maskinen uten software-modifikasjoner. Har man maskinen mye i fanget bør man i tillegg være obs på at 1008P blir litt i varmere enn ønskelig.

Med en pris på ca. 3300 kroner som er ganske fornuftig, og et ganske sprekt design er det nok mange som vil falle for denne maskinen. Skulle man gå ut av butikken med en Asus Eee Seashell 1008P under armen må man vende seg til å få mye oppmerksomhet, og være forberedt på at fremmede mennesker har lyst til å klå litt på maskinen. Du er herved advart!



+  Stilig design
+  Gjennomført kvalitet
+  God batteritid (med to batterier)


-  Treg under multitasking (med Windows 7)
-  Følger med mye "bloatware"
-  Blir litt varm
-  Kun 1 GB RAM

Konklusjon

Geforce GTX 460-kortene har allerede imponert oss. Den fullverdige utgaven av kortet tilbyr mye ytelse for pengene, er stillegående, kjølig og effektgjerrig. Alt i alt var det et gyllent kort for de som ønsker seg en middels kvass maskin. Men, er det verd å spare 50 kroner ved å redusere minnemengden og tilhørende vitale tall?

Vel, svaret på dette spørsmålet er ikke noe vi kan svare helt på. I dag har vi testet MSIs "Cyclone"-versjon av GTX 460 med 768 MB minne. Selv om minnemengden med tilhørende frekvens og busbredde er redusert, har MSI slengt på en knallgod kjøler og økt kjernefrekvensen med 50 MHz, noe som i dette tilfellet er betydelig.

Dagens testprodukt er priset til rett over 1600 kroner.. Ytelsen alene gjør dette til et meget godt. Det konkurrerende kortet Radeon HD 5850 koster drøyt 2100 kroner, og er ikke betydelig mye bedre. Spesielt ikke 500 kroner bedre. Da vi testet GTX 460 med 1024 MB så vi på dette som et prisgunstig alternativ, men den gangen bommet vi totalt på prisen. Kortet er faktisk 400 kroner billigere enn hva vi den gangen gitt ut i fra!

(weblink) Så, ja, skjermkortet MSI i dag har vist oss er et godt kjøp, uten tvil. Det tilbyr god ytelse, lager ikke mye lyd, er kjølig og er satt sammen av kvalitetskomponenter. Men, det er mer.

Du kan få med deg 1024 MB-utgaven til en pris av 1650 kroner, eller 2000 kroner for MSIs versjon. Prismessig fremstår ikke sistnevnte som et direkte godt alternativ, men det er fortsatt bedre å velge dette fremfor Radeon HD 5850. Men, hvis ikke lavere, enn de allerede lave temperaturene, er totalt nødvendig for deg, kan du like gjerne velge et referanseprodukt av 1024 MB-utgaven fremfor det vi i dag har sett på.

Forstå meg rett, slik vi ser det er alle versjon av GTX 460-kortene så absolutt gode, vi anbefaler hele gjengen uten problem. Men, hvis du først vil kjøpe dette skjermkortet, mener vi at du bør slenge en ekstra femtilapp på bordet og heller kjøpe en versjon av kortet med mer og raskere minne. Mer minne er samtidig godt for overklokkingen, om det er dette du vil. Men, for all del, MSI viser oss her et virkelig godt skjermkort.

+ God ytelse
+ Fin pris
+ Lavt støynivå
+ Lavt effektforbruk og temperatur



- Du kan like gjerne kjøpe 1024 MB-utgaven

Konklusjon

Vi ble ikke helt overbevist av Seagates bidrag i forrige runde, Barracuda XT, denne gangen sitter vi igjen med en vesentlig bedre smak i munnen. En slik harddisk vil først og fremst brukes til lagring, ikke minst på grunn av kapasiteten. Og til den bruken fremstår Barracuda LP som svært spennende. La oss begynne med prisen. I skrivende stund koster Barracuda LP 2 TB godt under 900 kroner, eller 0,44 kroner per GB. Hovedkonkurrenten Western Digital Caviar Green koster på sin side 0,46 kroner per GB eller noe over 900 kroner for versjonen med 2 TB kapasitet. 1-0 til Seagate Barracuda LP altså. (weblink) Ytelsen er neste punkt, dog ikke så sentralt til lagring, ting tar tid uansett. Som systemdisk hadde vi glatt valgt noe annet. Uansett, ytelsen er en del hakk bedre enn Caviar Green. 2-0 til Seagate Barracuda LP. Effektforbruk er derimot ikke Barracuda LPs sterkeste side. Greit nok, det er lavere enn Barracuda XT, men det er Caviar Green som den er spennende å se opp mot, og der er Caviar Green i en særklasse. For de aller fleste vil harddisken stå mer i ro enn den blir brukt, og da har Caviar Green et fortrinn. Merkostnaden for energiforbruket står derimot ikke i samsvar med den høyere prisen, så her er det varmeutviklingen som er det sentrale. 2-1 til Seagate Barracuda LP i våre øyne. Alt i alt holder vi en knapp på Seagate Barracuda LP sett opp mot Western Digital Caviar Green. Den lavere prisen med høyere ytelse synes vi er mer spennende enn det lave effektforbruket. Effektforbruket er tross alt såpass lavt at det ikke spiller stort inn på strømregningen.

Konklusjon

Cooler Masters V-serie har hittil uten tvil bydd meget gode termiske egenskaper, med de andre faktorene som støynivå og pris har ofte hengt litt etter. Med V6 GT som vi i dag har sett på er Cooler Master uten tvil ett hakk nærmere en meget optimal løsning.

Termisk sett gjør kjøleren det godt, den legger seg i det absolutt øverste sjiktet under alle tester. Sett i forhold til kjølerens størrelse og antall varmerør, virker det som om V-plasseringen av rørene og de vinklede kjølefinnene kan ha hatt en gitt positiv effekt.

(weblink) Som vi har opplevd med en rekke andre Cooler Master-kjølere vi har testet den siste tiden, er deler av de gode temperaturene hentet inn på bekostning av støynivået. Kjøleren er riktig nok i stand til å ta unna mye varme, men du må trekke viftehastigheten godt ned for å sitte med et lavt støynivå andre solide enheter kan skilte med.

V6 GT støtter alle moderne sokler, og med en litt over snittet høy egenvekt er det godt at den leveres med virkelig solide fester. Selv om festene er solide, er det ganske slitsomt å montere kjøleren. Kjøleren i seg selv må demonteres først, før festet monteres i en rekke steg.

Til syvende og sist er dette et produkt vi vil gå god for, kvaliteten er virkelig på plass, de termiske egenskapene er gode og monteringen er solid. Fra vårt ståsted bør du derimot vurdere en rekke andre produkter i samme slengen som du ser på V6 GT. Tuniq Tower 120 er riktig nok ikke i salg i Norge for øyeblikket, men for en drøy femtilapp ekstra er denne et bedre valg. På en annen side er Noctua NH-U12P et nøyaktig like godt produkt, men den kjøleren koster 150 kroner mer enn dagens testkandidat. Dette er en virkelig fin kjøler, men med et litt lavere støynivå og en enklere monteringsløsning hadde Cooler Master virkelig høstet alle poengene de kan få.

+ Gode termiske egenskaper
+ Helt streit pris
+ Solid montering


- Støynivå
- Vrien montering

Konklusjon

Antec kaller Twelve Hundred for et spillkabinett, men vi ville like gjerne kalle det et all-around-kabinett. Rent bortsett fra de glorete blå viftene, synes vi designet passer like godt for den stilbevisste forbruker. Prisen ligger på omlag 1350 kroner, noe vi synes er helt greit.

(weblink) De termiske egenskapene er gode, og med en ekstra vifte, som ikke trenger å koste skjorta, ville nok Antec Twelve Hundred vært helt i toppsjiktet.

Kabinettets mest positive egenskaper er blant annet det tøffe utseendet, den gode plassen, spennende og intelligent løsning for harddisker og optiske enheter, god kabelhåndtering, og veldig godt potensiale for lave temperaturer.

Det vi sitter igjen med av negative erfaringer er at kabinettet kan bli tungvint å jobbe med hvis man skifter maskinvare og oppgraderer ofte, og de mange medfølgende viftene støyer en del og har glorete lys.

For dem som liker utseende på Antec Twelve Hundred, kan finne seg i litt knotete montering av maskinvare, og ikke er spesielt følsom for støy, er nok dette kabinettet et godt kjøp. Det finnes mange fordeler og noen få ulemper. De få ankepunktene er akkurat nok til at dette kabinettet ikke får vårt anbefalingsstempel.

Se også: Vår anbefaling av kabinetter +  Tøft utseende
+  Plass til mange harddisker
+  Smart kabelhåndtering
+  Gode termiske egenskaper


-  Støyende vifter
-  Tungvinn montering

Konklusjon

Etter en runde i testmaskinen kan vi slå fast at det fremdeles er Western Digital Caviar Black som gjelder om du vil ha best mulig ytelse fra en harddisk med 2 TB lagringskapasitet. Seagate sitt bidrag er på ingen måter dårlig, men den kommer dessverre til kort gang på gang. Vi begynner med prisen. Seagate sitt bidrag koster faktisk mer enn konkurrenten, regn med omlag 1550 kroner for enheten. Caviar Black ligger på 1300 kroner. (weblink) Fortsetter vi med at Black-serien hele tiden ligger et hestehode foran i ytelse burde det være opplagt hvilken av de to du skal velge. Barracuda XT skal dog få et lite pluss for et hyggeligere effektforbruk enn Black-serien, men det synes vi på ingen måter er godt nok til å anbefale Barracuda XT fremfor Caviar Black.

Konklusjon

Chieftec Nitro85+ 750 W er på ingen måte et dumt produkt. Her får du en modulær strømforsyning med 750 watt på lager til den nette sum av 800 kroner. I seg selv er dette godt, for det er da grenser for hvor eventuelt dårlig kvaliteten kan være.

Den påfølgende gode nyheten er at dette på en rekke områder er en virkelig god strømforsyning. Jeg ønsker ikke å rive i fortiden, men et par av de tidligere Chieftec-enhetene har ett litt frynsete rykte. Det jeg derimot kan fortelle nå, er at den tiden er over. Vi har testet en rekke Chieftec-strømforsyninger den siste tiden, og kvaliteten er nå helt tydelig tilbake på et akseptabelt nivå.

(weblink) De forskjellige primærlinjene kan vi med en gang si at er stabile og rette. Spenningene holder seg der de skal være med små avvik, og rippelen er blant det laveste vi har målt. Det er sjeldent vi ser en så lav rippel som vi i dag har gjort, over hele fjøla. I samspill med stabile spenninger er dette et godt tegn på at maskinen blir behandlet trygt.

Det er også verd å trekke frem at Nitro 750 W jobber med en god og høy energieffektivitet, fra rundt 85 prosent og opp mot 89 prosent. Vi vil også omtale enheten som stillegående, selv om målingene viser at den gir fra seg ørlite mer støy enn konkurrentene.

Alt i alt er altså Chieftec Nitro Series 750 W et gyllent produkt. En modulær strømforsyning til 800 kroner, med stabile spenninger, lav rippel og god energieffektivitet er noe vi ikke har problemer med å anbefale.

+ Gode spenninger
+ Lav pris
+ Lav rippel
+ Modulær



- Litt støy


Se også: Spørsmål om strømforsyninger i forumet (weblink) Se også: Strømforsyninger i prisguiden Les gjerne: Flere tester av strømforsyninger

Konklusjon

Etter å benyttet og testet Philips Brilliance 220X1 vil jeg tørre å påstå at bildekvaliteten alene gjør dette til en av de bedre skjermene basert på et TN-panel. Philips høster poeng på de fleste områder, og ønsker du deg en virkelig gyllen 22" burde denne være med i vurderingen.

Først av alt må vi snakket litt om den lysende blå rammen, har den noe for seg? Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen var særs skeptisk, men jeg ble motbevist. Rammen er på ingen måte irriterende, selv om man føler seg hakket nærmere kontorlandskapet til etterforskerne i CSI Miami. Hvor mye bedre det er for kroppen aner rett og slett ikke vi, men for min del ble det oppfattet som behagelig, skjermen virker rett og slett "myk".

(weblink) Når det gjelder bildekvaliteten gjør Philips det godt. Dette er en TN-basert skjerm, noe som nesten overrasker oss litt. Fargene er så absolutt der de bør være, men vær klar over at bakgrunnsbelysningen skinner litt igjennom langs kantene. Hvittonene er også meget gode, selv om det kan trekke litt mot blått når den blå rammen lyser rundt skjermen.

Menyen er god og tilbyr blant annet muligheten til å slå av belysningen langs sidekantene samt en rekke fargejusteringer på selve bildet. Av fysiske innstillinger finner vi derimot lite, og vi savner spesielt høydejustering.

Brilliance 220X1 er priset til 1700 kroner, noe som gjør den betydelig billigere enn den IPS-baserte Dell UltraSharp 2209WA. Sistnevnte vil vi riktig nok mene at er et hakket bedre valg, men det gjør ikke dagens testkandidat til et dårlig valg. Skal du ha deg en skjerm i denne størrelsen til under 2000 kroner bør dette uten tvil være en av alternativene dine.

+ God bildekvalitet
+ Lav pris
+ Behagelig kantlys


- Mangler høydejustering

Konklusjon

In-Win Ironclad er markedsført som et gamer-kabinett. Og dersom de har rett i sin antagelse om at alle gamere vil digge utseende på dette kabinettet, har de i vår mening nådd helt i mål. Til en pris på rundt 850 kroner får man her et solid kabinett.

(weblink) De termiske egenskapene til Ironclad er helt upåklagelige. Med en av de beste temperaturene vi har registrert på prosessoren, og helt greie temperaturer på resten av utstyret er det tydelig at dette kabinettet tåler utstyr som utvikler mye varme.

Det vi sitter igjen med som mest positivt etter denne testen er kvaliteten på innsiden av kabinettet, den enkle installasjonen av maskinvaren, de gode termiske egenskapene, og det lave støynivået fra de fire medfølgende viftene. Et rikt funksjonspanel er også på plass.

Noe som trekker litt ned er billigfølelsen man får når man leker litt med fronten. Her er det utelukkende plast, som ikke engang sitter godt fast i resten av kabinettet. Et annet ankepunkt er mangelen på gjennomføringshull bak hovedkortplaten for å trekke kabler.

In-Win Ironclad har noen få ankepunkter som gjør at vi ikke kan gi det vårt anbefalingsstempel, men disse er for oss ganske irriterende. For de som kan leve med litt billig utseende på kloss hold og manglende kabelhåndtering er derimot In-Win Ironclad et godt, og ikke minst fornuftig priset alternativ. Utseende vil man nok enten elske eller hate, vi synes i alle fall det kan kalles modig.

Se også: Vår anbefaling av kabinetter +  God kvalitet på innsiden
+  Enkel installasjon
+  Gode termiske egenskaper
+  Lite støyende vifter
+  Godt utstyrt


-  Billigfølelse på fronten
-  Manglende kabelorganisering

Konklusjon

Antec Performance One P183 er et kabinett som appellerer til de som liker et stilrent utseende. Det har en pris på ca. 1000 kroner, noe som passer godt til kvaliteten.

(weblink) Når det gjelder de termiske egenskapene til P183 er det ikke stort å hoppe i været for. Med en plassering ganske lavt ned på samtlige grafer er ikke dette et kabinett for de som liker å presse maskinvaren sin til sitt ypperste, eller har maskinvare som produserer mye varme.

Det vi vil trekke frem som mest positivt med dette kabinettet er helt klart utseende. Kvaliteten er det heller ikke mye å si på. Vekten er akkurat passe, der tyngden gir løfte om et robust produkt, men er ikke så tung at det blir upraktisk å bære på.

Av det mest negative må vi helt klart trekke frem den tungvinne installasjonen av komponentene, og det faktum at det ikke finnes en eneste skrueløs funksjon i hele kabinettet. Det er også veldig laber luftflyt i kabinettet siden vi i flere tester endte opp med noen av de dårligste resultatene vi har sett på testbenken vår.

Å anbefale Antec Performance One P183 kun på grunnlag av design kan vi rett og slett ikke forsvare. Når montering av maskinvare er såpass tungvint, de termiske egenskapene henger såpass langt etter, og kabinettet på toppen av det hele støyer litt, må vi rett og slett si at det finnes bedre alternativer der ute. Som et par raske alternativer vil vi trekke frem Fractal Design Define R2, Cooler Master 690 II Advanced og den noe dyrere Lian Li PC-P50BSCAND.

Se også: Vår anbefaling av kabinetter +  Pent design
+  Robust


-  Dårlige termiske egenskaper
-  Tungvinn montering
-  Støyer litt

Konklusjon

Det er godt å se at Nvidia nå virkelig har stablet bena på plass, de beveger seg i en god og konkurransedyktig retning. Det vi i dag har sett er noe jeg håper vil sette litt fart i markedet, for Nvidia tilbyr et virkelig et godt produkt. Geforce GTX 460, denne gange i Zotac-forpakning, vil tilby god ytelse til en fin pris, og mer enn det.

Når det gjelder prisen, må jeg først av alt legge et lite forbehold på akkurat dette punktet. Vi har fått opplyst med stor sikkerhet at prisen skal havne på rett under 2000 kroner. Det er denne prisen vi baserer mer eller mindre hele denne konklusjonen på. Så, mer eller mindre butikkene skrur denne betydelig lengre opp, er GTX 460 et meget godt kjøp.

(weblink) Grunnen er ganske enkelt ytelsen. Prisen plasserer kortet midt i mellom AMDs Radeon HD 5850 og Radeon HD 5830. Vi forventet derfor at ytelsen til GTX 460 skulle ligge midt i mellom disse to kortene. Det gjorde den, og mer enn som så. Slik vi ser det tilbyr GTX 460 en ytelse som ligger marginalt under HD 5850, selv om det finnes unntak i begge retninger under enkelte tester.

Med ytelsen ute av bilde, er det virkelig hyggelig å kunne fortelle at de tre andre sammenknyttede problemene som GTX 4xx-serien har hatt tidligere, nå er rette topp. Støynivået er fint og lavt, temperaturene er pene og effektforbruket er på det lave nivået som bare AMD har vært kjent for tidligere.

Denne testen ble publisert nøyaktig når alle munnkurver ble løftet, så vi har ikke fått lagt inn produktene i prisguiden nå som klokken er 5 på natta. På denne siden vil derimot alle priser i norske nettbutikker komme frem utover dagen. Personlig er jeg på ferie akkurat når denne testen publiseres, og har ikke direkte mulighet til å holde meg oppdatert på lanseringen før om et par dager. Prisen kan for alt vi bryr oss også være 2150 kroner, vi vil fortsatt anbefale dette kortet. Men, stiger den mer enn en hundrelapp over dette vil vi heller rette blikket i retning Radeon HD 5850.

Kort sagt, GTX 460 er et virkelig godt og konkurransedyktig produkt i sitt segment. Samtidig må jeg få påpeke at det er akkurat dette vi ville se den gangen GTX 480 ble lansert. Det er godt å se at Nvidia er på vei tilbake, selv om de virkelig kvasse kortene deres fortsatt er dyre.

+ Fin pris
+ God ytelse
+ Lavt effektforbruk, med tilhørende temperatur og støy
+ Mange gode tilkoblinger (gjelder Zotac-kortene)



- Ingen spesielle

Konklusjon

Etter endt testperiode har vi ikke noe direkte vondt å si om Coolink Corator DS. Dette er en fysisk stor kjøler, som rager høyt og bredt over hovedkortet. Massive varmerør strekker seg fra en solid og sømløs kobberblokk ved prosessoren, og opp igjennom et hav av kjølefinner. Totalt sett er dette et massivt produkt, men det holder ikke helt mål sammenlignet med konkurrentene.

Jeg ønsker på ingen måte å si at dette er et dårlig produkt, for det er det ikke. Det situasjonen til syvende og sist bryter ned til, er markedet. Corator DS er en kjøler som vil koste 400-450 kroner når den blir tilgjengelig her i Norge. Vi ser oss dermed helt fornøyd med både støynivået og temperaturene vi i dag har sett, men ekstatiske er vi ikke

(weblink) Kjøleegenskapene er definitivt i det øverste sjiktet, selv om veien opp til de virkelig gode kandidatene fortsatt er av betydelig størrelse. Med tanke på støynivå går ting derimot ikke like glatt, selv om kjøleren fortsatt er stillegående, finnes det bedre alternativer. Noctua NH-D14 koster riktig nok 250 kroner mer enn dagens testkandidat, men der får du en nesten 10 °C kaldere prosessor, og et noe lavere støynivå. Innenfor et mer aktuelt prissjikt kan vi også trekke frem at Xigmatek Dark Knight som et betydelig billigere alternativ, og ytelsen totalt sett er ikke spesielt langt fra hva vi i dag har sett. Samtidig må jeg få spesifisere at vi har testet få kjølere i akkurat dette prissjiktet, men for 50 ekstra kroner kan du gå til innkjøp av Prolimatech Megahalems, en kjøler som har høstet mange gode ord verden rundt.

Med det sagt, må vi også trekke frem at kjøleren er enkel å montere. Dette må riktig nok settes i et relativt perspektiv. Dette er en kjøler som veier over 1 kilo, og har derfor temmelig solide fester. Får du plass i kabinettet ditt, sitter kjøleren både trygt og stabilt.

Sluttkonklusjonen blir ganske enkelt at Corator DS er en totalt sett god kjøler, med prisen tatt i betraktning. Totalt sett mener vi derimot at det mangler litt på støynivået i forhold til de termiske egenskapene, spesielt med tanke på at dette er en temmelig fysisk stor enhet. Hvorfor produsenten ikke har klemt på plass flere varmerør kan vi ikke skjønne, for det ville trolig ha hjulpet. Sett opp en prisvarsling, så vet du når produktet kommer i salg her til lands.

+ Enkel og solid montering
+ God ytelse
+ Helt fin pris


- Støynivå
- Veldig stor i forhold til ytelsen

Konklusjon

Totalt sett er vi fornøyd med hva Philips i dag har vist oss. Brilliance 225B2 er på flere måter en helt ypperlig skjerm. 16:10-formatet i oppløsningen 1680 x 1050 piksler på et matt skjermpanel er midt i blinken for mange, selv om 22" kanskje er i minste laget.

Skjermen er derimot ikke helt perfekt. Generelt sett synes vi at spesielt de lyse fargene trekker i retning blått, noe man kan legge merke til under lyse scener i film, eller rett og slett på lyse arbeidsoverflater som et tekstdokument. De øvrige fargene derimot, spiller godt sammen og skaper et skrapt og fint bilde.

(weblink) At skjermen kommer med en fot som tillater høydejustering er virkelig godt, dette er noe undertegnende omtrent ser på en nødvendighet ved gode skjermer. Det hadde derimot ikke gjort noe om skjermen var mer stabil, for skjermhodet er festet ganske så løst på foten.

Menysystemet er også temmelig godt i denne klassen, og lar deg regulere det du skulle trenge. Ett av de store salgspunktene ved skjermen er diverse sensorer som regulerer baklyset og kontrasten i forhold til innholdet på skjermen, og om du sitter foran skjermen eller ikke. Førstnevnte ser ut til å fungere helt fint, overgangene er såpass sømløse at vi ikke merker noe til at funksjonen faktisk eksisterer. Men, det gjør den, og du sparer strøm.

Sensorene i front som regulerer skjermens lysstyrke derimot, fungerer ikke optimalt. Du kan sitte rolig foran skjermen, og helt ut av det blå jekkes lysstyrken ned til et lavt nivå. Da må du vippe litt på skjermen før den reagerer igjen, noe som over tid kan være temmelig irriterende. Vi opplevde også at du kunne forlate skjermen, lysstyrken ble regulert ned, men når du kommer tilbake skrudde den seg ikke opp igjen.

Philips Brilliance 225B2 er priset til rundt 1800 kroner. I det prissjiktet er vi helt klart fornøyd med den bildekvaliteten vi har sett på en skjerm som dette, med både høydejustering og en matt skjermoverflate med sideforholdene 16:10. Sånn sett er dette et godt kjøp, selv om lyskontrolleringene, innsynsvinkelen og den fysiske stabiliteten ikke henger helt med. Førstnevnte kan også slås helt av, om du ønsker det. Vi vil samtidig ikke glemme Dell 2209WA, en av de absolutt beste 22-tommerne som totalt sett er et bedre kjøp, selv om den koster omtrent 250 kroner ekstra.

+ Generelt sett et godt bilde
+ Høydejustering
+ God meny og gode knapper
+ Relativt godt priset
+ Enkelt design


- Hint av blått i bildet
- Laber innsynsvinkel
- Litt vaggete
- Lysstyrkesensoren er ikke akkurat optimal

Konklusjon

Når man setter et så sterkt merkenavn som Thinkpad på et produkt, føler vi at det skapes mye forventninger. Lenvo har tross alt levert en rekke kvalitetsprodukter opp igjennom tidene. Edge-serien, og dag i form av Edge 15 (0301-7RG) er riktig nok et noe lettere produkt, uten den samme byggkvaliteten og bedriftsløsningene vi er kjent med fra tidligere. Vi var fullt forstått med dette da produktet ble langt i våre hender, men vi føler fortsatt at maskinen svikter litt i forhold til prisen og bruksområde.

Den store nedturen er det integrerte skjermkortet i kombinasjon med skjermen. Intel GMA HD-brikken drar rett og slett ikke lasset, til at dette er en maskin til rundt 7100 kroner skulle vi gjerne ha ha fått mer. Du får riktig nok en versjon av maskinen med et AMD 5-serie-kort, men dette koster en god del ekstra. Når skjermen spenner seg over hele 15" hadde vi også forventet en kvassere oppløsning enn 1366x768 piksler. Arbeidsområdet blir ikke spesielt stort, noe som i sin tur byr på mye rulling nedover i tekster både i skriveprogrammer og på nett.

(weblink) Med det ut av veien, er det også verd å nevne at mange trolig vil velge denne maskinen med merkenavnet i bakhodet. Thinkpad er en sterk aktør, og kvaliteten og eventuell brukerstøtte er på et godt nivå. Det hadde riktig nok ikke skadet om Edge 15 hadde vært noe stivere, for kabinettet er litt slarkete på enkelte steder.

Vi tok forøvrig også en liten test på maskinens evne til å spille av HD-materiale. Big Buck Bunny (weblink) i H.264 720p rullet glatt og fint over skjermen uten noe problem, men så fort man skal beveger seg opp til full-HD blir ting litt verre.

Batteritiden er forøvrig god og fin, vi måler omtrent 3,5 timer med normalt bruk og maksimal lysstyrke før maskinen tar kvelden. Senker du lysstyrken til det minimale blir skjermbildet riktig nok så mørkt at du vil slite med å se hva som står der, men batteritiden øker til 5 timer.

Skjermen er forøvrig av den matte typen, noe vi liker spesielt godt. Tastaturet og musepekerne er kvalitetsmessig helt ypperlig, i tråd med de virkelig kvasse bedriftsmaskinene til Lenovo.

Alt i alt ser vi på Edge 15 som en god maskin, men det mangler litt på både skjermen og ytelsen før dette kunne blitt et virkelig knakende produkt. Men for all del, en Thinkpad til 7100 kroner er da godt.

+ Godt tastatur og god mus
+ God batteritid
+ Fine temperaturer


- Vi savner litt på ytelsen
- Lav oppløsning

Bruk over tid og konklusjon

Selv har jeg testet en rekke mus- og tastaturprodukter den siste tiden, men for oss så faller Rollermouse Pro 2 i en helt annen sjanger når vi skal snakke om bruk over tid. Et tastatur er et tastatur, er det forferdelig under bruk den første uken, blir det ikke spesielt mye bedre over lengre tid.

Målet med Rollermouse Pro 2 er derimot ikke at det skal være den desidert beste musepekeren på markedet, men det skal være den mest komfortable, og det mest "riktige" produktet til å forebygge skader og eventuelt forbedre de som allerede har oppstått. Vi ville teste både forebygging og forbedring, men innså rask at det å kjøre en test på hvor godt produktet forebygger skader blir alt for omfattende.

Forbedring av en skade derimot, var fult mulig. Problemet var bare at undertegnede ikke hadde noen form for vondt i høyrearmen. En kollega meldte seg både raskt og entusiastisk med en løsning på problemet, og ett sekund senere satt jeg med en skulder som var både øm og direkte vond. Så, et solid slag i skulderen gjenspeiler ikke akkurat musearmsrelaterte plager, men det ga meg i det minste en betydelig vond arm.

Én ting kan jeg her og nå skrive under på. Når du har en arm som generelt sett er vond, er det utrolig hvor mye bedre det er å ha musepekeren liggende foran tastauret, fremfor at du skal bevege deg flere titals centimeter ut fra tastaturet. I slike tilfeller oppleves faktisk 20-30 cm som temmelig mye, spesielt når man kan kjenne forskjellen slik jeg kunne.

(weblink) Først et par dager etter denne geniale(?) episoden oppstod, kom man på tanken av at noen andre på bygget kanskje hadde musearmsrelaterte plager. Der og da følte vi oss temmelig dumme, men etter en rask jakt fant vi en person som helt klart slet med det som var fastsatt av en lege som musearm.

Etter en god tids bruk kunne denne personen fortelle at det definitivt var bedre en en konvensjonell mus ute på høyrekanten. I akkurat dette tilfeller var det riktig nok for sent å begynne med Pro 2 som er behandlende tiltak, personen måtte ut med sykemelding etter et par uker. Men, vi i det minste nå to personen som sammen bekrefter det samme; Når du har vondt i armen er det bedre å benytte et produkt som Rollermouse Pro 2.

Contour Rollermouse Pro 2 er for mange noe stivt prisen, rett under 2000 kroner. Prisen kan riktig nok rettferdiggjøres for bedrifter. Det er dyrt med personer som må sykemeldes. Om du er tidlig ute så fort symptomer på musearm melder seg kan bedriften fort tjene på å kjøpe et slikt produkt til deg. Det er nok nettopp dette som gjør at prisen ligger der den ligger. For privatpersoner og hjemmebruk er det nok en seigere kostnad, og du må rett og slett vurdere situasjonen selv der og da.

Konklusjon

Med HAF X fra Cooler Master i hus kan vi enkelt og greit si at du har et meget godt produkt ved hendene. Cooler Master har helt tydelig tatt de gode egenskapene fra de tidligere HAF-produktene, og forbedret det som var galt. Det du sitter igjen med er uten tvil et solid og kvalitetspreget kabinett, med god plass på alle kanter.

De termiske egenskapene er helt i toppsjiktet, mye takket være godt plasserte vifter. Både skjermkortet og prosessoren holder en meget lav temperatur, faktisk blant de laveste temperaturene vi har målt under maksimal belastning. Harddisktemperaturen holder seg også midt i smørøyet, den er verken for varm eller for kald.

Kabinettets konstruksjon er også god, både utvendig og innvendig. Eksternt preges kabinettet av en rekke tydelige profiler i sortlakkert stål og plast. Begge er av den solide og stive typen. På innsiden har du plass til det meste, alt av E-ATX-hovedkort, kjølere og skjermkortoppsett vil lett gli inn.

(weblink) Med komponentene på plass kan du trekke kablene rundt på baksiden av hovedkortbrettet, og det lille som bli synlig trekkes gjennom forede hull og dekkes av enkle plastdeksler, meget pent.

Kabinettet er forøvrig ett av de absolutt første kabinettene med USB 3.0-porter i front. Denne tilkoblingsteknologien er noe vi absolutt kommer til å se mer av i året som kommer, og det er godt å se at enkelte kabinett-produsenter henger med allerede. HAF X kommer også med Hot-Swap-brønner som er tilgjengelig fra utsiden, som har støtte for lagringsmedier av både 2,5"- og 3,5"-typen.

En rekke nettbutikker har allerede lagerført kabinettet, og tilgjengeligheten ser ut til å bli meget god om et par uker. Prisen ligger på omtrent 1450 kroner. Dette er over snittet mye for et kabinett, men helt respektabelt i forhold til kvaliteten vi i dag har sett. Fulltårnskabinett med gode funksjoner og gode termiske egenskaper. Slikt anbefales!

+ Gode termiske egenskaper
+ Stillegående
+ Godt med plass
+ Lagt opp for kabelrydding
+ Gode kjølesymboler



- Ingen spesielle

Konklusjon

Det store spørsmålet vi nå skal få et svar på er hvor mye du tjener på den nye driveren, nøyaktig hvor stor er ytelsesforbedringen, og gjør dette et kort som GTX 480 til et bedre kjøp?

Ytelsesøkningen er i de fleste spilltitlene tydelig, men ved et par tilfeller ser vi faktisk at ytelsen går ned. Det er Tom Clancy's H.A.W.X det går hardest utover, med en nedgang på opptil 1,64 prosent. I de fleste andre titler går det derimot helt fint, og Battlefield Bad Company 2 går ut av testen som den store vinneren. Her økte ytelsen med opptil 26 prosent.

Vi henger oss ikke ytterligere opp i temperaturen og effektforbruker, selv om vi har sett en liten økning. Koret er fortsatt varmt, og det trekker fortsatt mye strøm. På den positive siden derimot, hvis viftehastigheten reguleres automatisk tar det lengre tid nå enn tidligere før støynivået blir betydelig. Under de fleste spilltestene var det roligere enn tidligere med den nye driveren, men kortet bråker fortsatt mer enn AMDs HD 5870. Dette betyr riktig nok en litt høyere driftstemperatur, men når vi ikke opplevde noen stabilitetsproblemer under testperioden ser vi ikke på dette som et problem.

(weblink) Etter de totalt 39 ytelsesmålingene vi nå har kjørt, ser vi en gjennomsnittlig ytelsesøkning på 4,97 prosent. Dette er for all del godt når du sitter med det samme skjermkortet i hendene, forbedret av en liten kodesnutt.

Så, ja, GTX 480 er nå et bedre kjøp, men det er fortsatt ikke et meget godt kjøp. Ytelsen er virkelig på et godt nivå, og prisene er på vei nå. Temperaturene og effektforbruket er derimot fortsatt høyt, og under normalt bruk støyer kortet mindre. Samtidig mener vi at kortet fortsatt har en høy pris, 4000 kroner, eller 800 kroner mer enn AMDs Radeon HD 5870, er fortsatt litt mer enn det smaker. Hvis vi derimot i månedene fremover ser en ytterligere nedgang i pris på en hundrelapp eller to kan dette virkelig bli en skikkelig gullkandidat, men det er og forblir dyr moro.

Konklusjon

Ja, Cooler Master Silent Pro Gold 600 W er en kvalitetspreget og god strømforsyning, vi sier det like gjerne med en gang. Vi snakker riktig nok ikke om det massive nivået som Corsairs AX 1200 W nylig viste oss, men vi snakker fortsatt om en meget god strømforsyning.

Les også: Test av AX 1200W Selv om +3,3 V-linjen avviker litt mer enn hva vi liker å se, er vi fortsatt fornøyd med det totale inntrykket fra de forskjellige linjene. +12 V-linjen er fjellstabil, mens +5 V-linjen beveger seg med små 2,6 %. Slettes ikke dumt til at dette er en 600-Watts strømforsyning.

Urenhetene på de forskjellige primærlinjene er også liten. Vi måler verdier mellom 8 og 26 mV, noe vi totalt sett vil skildre som meget godt. Samtidig kan vi trekke frem at viften er av den stillegående typen, vi opplever ikke lydnivået som skjemmende på noe tidspunkt under testperioden.

(weblink) Det som nå gjenstår er det store effektivitetsspørsmålet. Høy energieffektivitet er ofte en god indikator på generelt god byggekvalitet, og med en høy energieffektivitet følger det fort med både et lavere støynivå og mer stabile spenninger. Dette har vi allerede bekreftet og vurdert, så det som gjenstår er den generelle effektivitets-verdien. Vi er så klart kjempefornøyd når vi ser at 91,5 % av strømmen nyttegjøres, selv om man har i Norge varmer opp hjemmet store deler av året. Om varmen da kommer fra en strømforsyning eller panelovner går for det samme.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er strømforsyningens pris. Cooler Master skal ha omtrent 1050 kroner for enheten, og det er da spørsmålene begynner å samle seg opp. Både Corsair HX 650 W (weblink) og Mist 650 W Rev. 4 (weblink) holder god kvalitet og er i likhet med dagens testkandidat modulære, men de er billigere. De kan derimot ikke skilte med den samme graden av energieffektivitet, så spørsmålet blir hvor viktig dette er for deg. Om du går den grønne veien av rene samvittighets-grunner kan det være greit, men økonomisk sett finner det ikke et hardt grunnlag for å velge Sildent Pro Gold. Om du da har en strømforsyning med dagens testkandidats energieffektivitet på 91,5 %, eller Corsairs 87,5 % skiller det bare 34 kr i året på strømregningen (600 W belastning, 40 timer i uka, 36 uker, 1 kr/kWh inkl. transport).

Det er akkurat dette som blir fellende for Cooler Master Silent Pro Gold 600 W, nemlig prisen. Det er for all del et virkelig kvalitetsstykke av en strømforsyning, det skal vi overhode ikke undergrave. Men, det er rett og slett ikke verdt pengene. Hvis du derimot ser denne artikkelen om noen månender og prisen har falt med en hundrelapp eller to, så kjør på!

+ God +12 V- og +5 V-linje
+ Lav rippel
+ God energieffektivitet
+ Modulær



- Litt avvik på +3,3 V-linjen
- Pris


Se også: Spørsmål om strømforsyninger i forumet (weblink) Se også: Strømforsyninger i prisguiden Les gjerne: Flere tester av strømforsyninger

Konklusjon

SSD-markedet er nå preget av enda mer konkurranse med enda en aktør på banen. Dette er en god ting, flere aktører vil presse prisene, og produsentene kan virkelig komme i gang med masseproduksjon.

Corsair Force F120 er basert på den flunkende nye Sandforce-kontrolleren, SF-1200 for å være mer spesifikk. Ytelsen skal jevnt over danke ut de Indilinx-baserte alternativene, noe samtlige av våre målinger reflekterer.

Ytelsen kan faktisk i en rekke tilfeller hamle opp med de beste enhetene som benytter SATA II 3.0Gb/s-grensesnittet. Sånn sett er vi meget fornøyd med den generelle ytelsen vi ser, uten tvil. Det er derimot én ting Intel fortsatt er kongen over, og det er IOPS. Sandforce er derimot ikke langt unna, spesielt når det gjelder skrivingen.

(weblink) Det er klart at disse nye enhetene er spennende, spesielt når de fra start har fått med seg TRIM-støtte. Ytelsen vi har sett i dag er uten tvil god, og under PCmark Vantage-testen går ting spesielt raskt.

Når det ikke er mye galt ved ytelsen, er det én ting som blir avgjørende, nemlig prisen. Siden arkitekturen dagens testkandidat er basert på er helt fersk, kan man ikke akkurat forvente at lanseringsprisene er ekstremt konkurransedyktig. Men, den er faktisk ikke så alt for ille. Corsair Force F120 koster 3000 kroner, noe som er en relativt normal pris. Du må riktig nok ut med et par hundrelapper (weblink) ekstra for å sikre deg en Intel X25-M G2 160 GB. Med tanke på ytelse vil dette være et tilnærmet like godt valg, selv om Intel kan tilby en langt bedre IOPS og ikke minst 40 GB mer lagringsplass. Du vil derfor overhode ikke gå på en smell om du velger å kjøpe F120, slik vi ser det kan vi anbefale selve kjøpet, for det er et godt produkt. På en annen side må du ikke åpne lommeboken skrekkelig mye videre for å få mer verdi ut av en slik investering. Med alt nytt i SSD-verden følger det riktig nok med noen uroheter for langtidseffektene, men det får bli en sak for seg selv. Sandforce og Corsair ser så absolutt ut til å gjøre det godt foreløpig!

+ God IOPS
+ Generelt god ytelse
+ TRIM-støtte



- Ingen spesielle

Konklusjon

Acase CS-160 er på alle måter et lite kabinett, selv om du riktig nok kan få tak i mindre modeller. Uansett, til å være et mini-ITX-basert produkt er vi helt fornøyd med hva vi i dag har sett.

Først av alt må vi ta for oss prisen. Det er dette som er den essensielle faktoren i dette tilfellet. Produktet er ikke tilgjengelig i norske nettbutikker enda, men det kommer. Maxpoint, som står for organiseringen av dette produktet, sier at den veiledende prisen i Norge er 398 kroner. Sett opp en gratis prisvarsling så blir du varslet når nettbutikkene fyller hyllene.

Dette betyr at for 400 kroner får du det vi vil mene er et så absolutt brukbart ITX-basert kabinett, som ikke tar opp stort større plass i stua enn en Nintendo Wii. De termiske egenskapene er riktig nok alt annet en gode, men det er flere sider ved akkurat den saken.

(weblink) Til testingen har vi benyttet et hovedkort med et integrert Geforce-grafikkort og en Atom 330-prosessor, der alt er passivt kjølt. Dette er et system som meget enkelt vil la deg rendre HD-materiale og lignende oppgaver som en stue-PC vil gjøre. Om temperaturen på maskinen da er de 83 °C vi målte, eller kjølige 45 °C, er for mange ubetydelig. Så lenge maskinen fungerer over lang tid, noe den i dette tilfellet trolig vil gjøre, er alt fryd og gammen.

I sammen slengen vil vi anbefale at du benytter en SSD i en slik maskin. Disse er ikke bare raske, men generer også minimalt med varme. Når du først skal bruke et kabinett som er så lite som dette, burde du la en annen maskin ta seg av lagringsjobben. En ekstern strømforsyning på 72 W følger med, noe som også burde holde en god stund. Vårt system trakk normalt mellom 45 og 50 W, med en maksimal effekt på 58 W.

Så, er du den personen som ønsker en lite dominerende maskin i stua som lager lite lyd og vil gjøre en god jobb, så kan vi trygt anbefale deg dette kabinettet. Temperaturene er ikke de beste, men det hele fungerer godt til en såpass fin pris.

+ Fin pris
+ Lite og nett
+ Gjør jobben godt nok
+ Stillegående



- Ikke de beste termiske egenskapene