Linux Mint 9 har som ventet blitt utgitt ikke lenge etter utgivelsedatoen til Ubuntu 10.04. Linux Mint er en Linux-distribusjon som baserer seg på Ubuntu, og en ny utgivelse av Linux Mint dukker som regel opp rett rundt hjørnet av en Ubuntu-lansering. Vi tar i denne guiden utgangspunkt i DVD-versjonen. For Linux Mint har også den tilgjengelige plassen på CD-er vært et problem, de har valgt å løse problemet med å også gi ut en DVD-utgave i tillegg til CD-utgaven.
Les også:
Gjennomgang av Ubuntu 10.04 Les også:
Nybegynner: Distribusjoner Linux Mint 9 har også en liten liste med spennende nytt å by på. Vi finner i Linux Mint 9 et smått forandret utseendet som vi viser på side 2. På side 3 og 4 ser vi på en del av programvaren Linux Mint 9 har å by, både medfølgende og installerbare. Denne gangen har vi ikke kun tatt for oss hva som er nytt da mange sikkert er interessert i å vite mer av hva menyen til Linux Mint har å by på. Vi har også laget en side som tar for seg en rekke spill som kan installeres i Linux Mint, selv om ingen av disse følger med som standard. På side 6 og 7 ser vi på forskjellige muligheter for å prøve Linux Mint og hvordan installasjonsprosessen foregår.
Les også:
En liten titt på Mandriva 2010 Les også:
En liten titt på Fedora 12 Linux Mint har satt opp veldig mye for å være så enkelt som mulig for sine brukere, og har tatt et par ekstra skritt for å gjøre mye så enkelt som mulig for nye Linux-brukere sammenlignet med de fleste andre distribusjoner. Vi finner blant annet ekstra pakkebrønner som medfører til et større programvareutvalg. Støtte for en rekke mediaformater, Java, Flash, og krypterte DVD-er som standard. I tillegg til et par andre finesser som gir Linux Mint et eget preg fremfor å kun være Ubuntu med støtte for diverse mediaformater.
Last ned:
Offisiell Linux Mint 9 Guide i PDF-format (weblink) (på engelsk)
Det er ikke all verdens som har forandret seg når det kommer til utseendet. Stort sett vil vi se et nytt bakgrunnsbilde. I tillegg til bakgrunnsbildet og noen små forandringer har også Linux Mint oppdatert et par verktøy relatert til konfigurering av utseendet. Vi nevner igjen at vi tar utgangspunkt i DVD-utgaven, som også innebærer noen bakgrunnsbilder i tillegg til det vi finner i CD-utgaven.
Standard tema. (
bokmerke (weblink)) Annet nytt relatert til utseendet. (
bokmerke (weblink)) Andre medfølgende temaer.(
bokmerke (weblink)) Andre medfølgende bakgrunnsbilder(
bokmerke (weblink)) Hvordan forandre utseendet ytterligere (
bokmerke (weblink)) Skrivebordseffekter (
bokmerke (weblink))
Standard tema.
For de som er kjent med de siste utgavene av Linux Mint, vil man med første øyekast kun se at det er bakgrunnsbildet som varierer fra forrige versjon. Her er et skjermbilde av standard Linux Mint 9 med menyen og et par programmer oppe for vi et mer helhetlig inntrykk av utseendet:
(weblink) Her er et bilde av innloggingsvinduet, et nokså standard GDM-tema med Linux Mint sin bakgrunn:
(weblink)
Annet nytt relatert til utseendet
Om man tar frem lupen finner man også et par andre små forandringer relatert til utseendet.
Ikonene som forteller statusen på oppdateringer har blitt byttet ut. Som bildet viser, fra toppen av, betyr ikonene følgende: får ikke signal, ingen nye oppdateringer, oppdateringer installeres, nye oppdateringer er tilgjengelige.
(weblink) I tillegg har konfigureringsverktøyet til Linux Mint sin meny fått en liten oppdatering. Deriblant muligheten til å bestemme gjennomsiktighet til menyen, og mulighet til å alltid vise favoritter når man åpner menyen. Angående sistnevnte så valgte menyen i tidligere utgivelser å alltid åpne opp med siste oppsett. Man kan nå også høyreklikke på programmer i menyen og endre navn, ikon, beskrivelse eller kommando. En funksjon som også har manglet i Linux Mint sin meny er muligheten til å høyreklikke på programmer og legge dem til skrivebordet eller panelet, denne funksjonen er nå på plass.
(weblink) Desktop Settings har blitt skrevet om fra bunnen av. En ting man fort vil legge merke til her, er at endringer skjer konstant uten at man trenger å validere dem. Det har også dukket opp et par nye muligheter, som for eksempel å enkelt flytte vinduknappene til ønsket side.
Andre medfølgende temaer
I tillegg til det standard temaet, har Linux Mint også en rekke andre temaer å by på. Her er et utvalg av de som følger med som standard, med diverse bakgrunnsbilder som også ligger blant utvalget.
(weblink) (weblink) (weblink) (weblink)
Andre medfølgende bakgrunnsbilder
Linux Mint 9 kommer også med en rekke alternative bakgrunnsbilder, og selv om mange av disse er nokså fine, kan vi nok enkelt og greit fortelle med en gang at om en ikke mener grønt er noen vinner på skrivebordet, kan man se etter et bakgrunnsbilde et annet sted med en gang, noe det ikke akkurat er mangelvare av på Internett uansett. Her viser vi, sammen med standard bakgrunnsbilde uten forstyrrelser som kommer i to varianter, en rekke av de andre bakgrunnsbildene man kan velge mellom.
(weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink)
Hvordan forandre utseendet ytterligere
(weblink) Selv om Linux Mint kommer med et lite utvalg av bakgrunnsbilder og temaer, er det ingenting som stopper deg i å laste ned nye, eller laste ned programvare som vil forandre utseendet ytterligere. Du kan til og med, om du vil, laste ned hele skrivebordmiljøer, som KDE og Xfce. Disse vil igjen se og fungere nokså annerledes, og vil ha sine sett med muligheter for konfigurering, men vi holder oss til Gnome i denne omgangen. Stort sett kan alt på skrivebordet endres på. En rekke temaer kan forandre utseendet på vinduer i stor grad. Alt på panelene kan flyttes på, plasseringen og bredden kan endres. Man kan endre fargene, bilder og gjennomsiktighet på panelet. Velge mellom en rekke verktøy som befinner seg på panelet som menyer, ikoner, funksjoner, notifikasjoner, osv. Tilleggsverktøy kan også installeres for å få ønskede effekter. Vi vil i dette avsnittet gi et par tips og noe inspirasjon til å utforske dette på egenhånd da dette fort kan ende opp med å ta litt plass.
Diskusjonsforumet har også noen tråder som kan være av interesse for de som liker å leke med utseendet på skrivebordet. En som er mer spesifikt rettet mot Linux som vi finner
her (weblink). Og en tråd der alle OS kan breefe med deres kreasjoner som vi finner
her (weblink). Bli inspirert av andre, og ikke nøl med å legge ut deres kreasjoner i forumet! Appearance er programmet som blir brukt til å endre bakgrunnbilder, temaer, skrifttyper og størrelser, og skru av og på skrivebordseffekter. To veldig gode sider hvor man vil finne et godt utvalg innenfor de fleste kategorier som er relatert til utseendet man kan legge til i dette programmet er
Gnome-look.org (weblink) og
art.gnome.org (weblink). Linux Mint har også en side innenfor
opendesktop.org (weblink) sitt nettverk på
linuxmint-art (weblink), her er elementer mer direkte rettet mot Linux Mint sitt design.
opendesktop.org (weblink) har også sider som retter seg mot andre skrivebordsmiljøer, som KDE.
Skrivebordeffekter.
(weblink) I Linux Mint er Compiz Fusion sitt konfigureringsverktøy 'compizconfig-settings-manager' medfølgende. Pakken 'compiz-fusion-plugins-extra' som gir ekstra muligheter for Compiz Fusion er derimot ikke installert som standard. Bildet over viser Compiz Config Settings Manager. For å se mer rundt hva man kan gjøre med Compiz-Fusion, ligger det av hav av klipp på Youtube (
søk på Compiz sortert etter dato (weblink)). Her er et lite bilde av kuben fra prosjektet sin hjemmeside:
På denne siden ser vi på en del av brukerprogramvareutvalget vi finner i menyene. Vi kommer her til å kort fortelle hva som er nytt i noen av programmene, hvilken funksjon de har, og komme med et par tips innimellom.
Internett (
bokmerke (weblink)) Media: Fremvisning & Avspilling (
bokmerke (weblink)) Media: Produksjon (
bokmerke (weblink)) Kontor (
bokmerke (weblink)) Tilbehør (
bokmerke (weblink)) Annet (
bokmerke (weblink)) Fargekodene er som følger: Grønt betyr at programvaren er medfølgende. Gult betyr at den ligger i pakkebrønnene, og er da tatt utgangspunkt i at det er åpnet for getdeb sitt arkiv (mer om det på side 4 under Software Sources). Rødt betyr at programvaren ikke er tilgjengelig i de medfølgende pakkebrønnene, og man må dermed lete etter installasjonsmedium andre steder.
Internett
Nettlesere Firefox, Arora, Chromium, Konqueror, Epiphany, Galeon, Midori, Opera Lyn-meldinger, VoIP Pidgin (flerprotokoll), Xchat (IRC), Empathy(flerprotokoll), Konversation (flerprotokoll), Kopete (flerprotokoll), PSI (Jabber), Emesene (MSN), Gajim (Jabber), aMSN (MSN), Skype (VoIP), Wengo Phone (VoIP) E-post-program Thunderbird, Evolution, Kmail Torrent-klienter Transmission, KTorrent, Vuze, Deluge Her er det lagt til programvare som burde tilfredsstille de fleste PC-brukere. Vi finner den populære nettleseren Firefox og epost-klienten Thunderbird. Gwibber, et program som enkelt lar deg overvåke dine sosiale tjenester. Transmission, en minimalistisk torrent-klient, og Giver som er et annet fildelingsprogram. Pidgin, en flerprotokollklient for IM og VoIP. Og til slutt XChat, en IRC-klient. Firefox (3.6.3)
(weblink) Firefox er som i veldig mange Linux-distribusjoner satt som standard. Denne nettleseren trenger vel neppe noen ytterligere presentasjon. Den har et par merkbare forskjeller fra den tidligere versjon som fant sted på Linux Mint 8 (Firefox 3.5.3). På
getpersonas har Firefox-utviklere gjort det enda enklere å skifte tema, bare hold musepekeren over et tema, og hele nettleseren vil tilpasse seg temaet og gi en forhåndstitt av hvordan det ser ut før du eventuelt velger å laste ned temaet. I Add-ons under plugins kan man søke etter nye oppdateringer for plugins man har installert, dette tar deg til en nettside som forteller deg hvilke som er oppdatert og eventuelt lar deg oppdatere de som ikke er av siste utgave. Når du åpner en ny tab, vil denne legge seg ved siden av den du har åpen, i stede for å legge seg helt til høyre. Den skal også ha blitt raskere en sin forgjenger.
Thunderbird (3.0.4)
(weblink) Thunderbird er en epost-klient utviklet av Mozilla. Klienten støtter IMAP og POP3, samt nyhetsgrupper og nyhets-feeds. Den har innebygd spamfilter og støtter en rekke utvidelser for å tilpasse klienten til ditt bruk, i tillegg til mange gode standardfunksjoner, som stavekontroll og GPG-kryptering. Noe av det som er nytt i Thunderbird 3 er støtte for faner som enkelt lar deg hoppe mellom eposter og søkeresultater, og vi finner forbedret arkiveringsmuligheter.
Giver (0.1.8)
(weblink) Giver er et enkelt fildelingsprogram der andre som kjører Giver i sanne nettverk automatisk blir oppdaget og tilgjengelige for deling av filer. Dette gjøres på en så enkel måte som å kun dra filene man ønsker å dele over brukeren i Giver.
Transmission (1.92)
(weblink) Transmission er den medfølgende torrent-klienten. En nokså minimalistisk, enkel og grei torrent-klient. Denne fildelingsteknologien blir ofte brukt til å laste ned og dele Linux-distribusjoner. For en liste over forandringer fra versjon til versjon har
denne (weblink) siden en god oversikt.
XChat (2.8.6)
(weblink) XChat er en klient for den gode gamle IRC-protokollen. Dette programmet er en nokså brukervennlig IRC-klient som også sender deg rett til Linux Mint sine kanaler linuxmint-chat og linuxmint-help for rask tilgang til hjelp fra (eller småprat med) andre Linux Mint-brukere.
Media: Fremvisning & Avspilling
Bildefremvisning F-Spot, Eye of Gnome, Gwenview, Picasa Lydavspilling Rhythmbox, Listen, Audacious, Amarok, Banshee, Exaile, Songbird Videoavspilling Totem, VLC, MPlayer, Xine, Miro, Dragon Player, KMPlayer Mediasenter MythTV, Enna, Elisa, XBMC, Boxee, Entertainer, LinuxMCE Også her burde det være nok medfølgende programmer til å tilfredsstille de fleste. Vi kan igjen nevne at det meste av formater skal være støttet ut av boksen, og det er et lite utvalg av programvare som gir muligheter for fremvisning og avspilling av bilder, musikk og video.
Totem Movie Player (2.30.1)
(weblink) Totem er standard multimediaspiller for Gnome skrivebordsmiljø. Programmet kan både spille av musikk og video, men de fleste funksjonene er hovedsaklig rettet mot video. I høyre del finner vi et vindu med en dett-ned-meny der man har følgende valg: vise spillelister, se informasjon om hva som spilles, søke etter Youtube-klikk, eller lete igjennom innhold fra BBC. Totem har også støtte for tillegg, og enkelte tillegg er lagt til som standard, deriblant: Jamendo (som også er lagt til i Rhythmbox), og et tillegg som leter etter undertekster om dette ikke er tilgjengelig i videoer du ser på.
VLC (1.0.6)
(weblink) Dette er et program som kun vil finne sted på DVD-utgaven. En stor favoritt blant videoavspillere for veldig mange. Den ser i utgangspunktet veldig minimalistisk ut, men bak menyene gjemmer det seg et vell med funksjoner, og VLC har også støtte for en rekke tillegg.
Gnome MPlayer (0.9.9.2)
(weblink) Gnome MPlayer er MPlayer med GTK2 interface. Et lite og lett program som lar deg spille av lyd, video, CD, VCD, DVD, streams, osv., med mulighet for å organisere spillelister og ta skjermbilder av videoer, for å nevne noe.
F-Spot (0.6.1.5)
(weblink) Dette er også et av programmene som kun vil være medfølgende på DVD-utgaven. F-spot kan brukes til enkle og grunnleggende redigeringer. F-Spot legger også mer til rette enn f.eks Gimp til generell feilfiks på bilder, som å fikse kontrast, fjerne røde øyne, klippe bilder, osv. For å se hva som har skjedd i de siste utgavene kan dere ta en titt på
denne (weblink) siden.
Eye of Gnome (2.30.0)
(weblink) Eye of Gnome er en veldig minimalistisk bildefremviser med elementære funksjoner som støtte for slideshow, vri bilder, og forstørre bilder.
Rhythmbox (0.12.8)
(weblink) Rhythmbox er en enkel og oversiktlig musikkavspiller. Det er forsåvidt den samme som man finner i Ubuntu 10.04, men man vil legge merke til at Ubuntu Music Store ikke er tilgjengelig. Rhythmbox har også støtte for en rekke tillegg, for å nevne et par: En IM-tjeneste der sanger du spiller av blir vist i en rekke IM-klienter. Og en som søker etter og henter frem sangtekster på sanger som bli spilt om det er tilgjengelig.
Som vi nevnte i artikkelen om Ubuntu 10.04, fantes det to andre store musikk-"butikker". Så for de som ønsker rask tilgang til et stort utvalg musikk ligger Jamendo og Magnatune tilgjengelig. I Magnatune finner du 10 245 sanger du kan spille av direkte i Rhythbox, laste ned, eller kjøpe. Om dette hørtes lite ut, har du samme mulighetene med Jamendo sitt enorme bibliotek på hele 220 189 sanger (på tidspunktet jeg lastet ned oversikten). Det er forsåvidt nokså varierende kvalitet på det som ligger der ute. For å gi et lite utvalg av det noe som finnes der ute, har vi listet opp et lite utvalg av albumene og lagt dem ut i spillbart format
nederst (weblink) på denne siden.
Media: Produksjon
Videoredigering Pitivi, Kdenlive, OpenShot, Open Movie Editor, LiVES, Kino, Avidemux, ProjectX, CinelerraCV Lyd-redigering Audacity, Ardour Bilderedigering Gimp, Krita 3D, CGI, Animasjon Blender Grafisk publikasjon Scribus Skalerbar Vektor Grafikk Inkscape, Karbon14 CD/DVD-brenning Brasero, K3B, Xfburn Som standard er det ikke all verdens av programvare innenfor dette området, men en rekke programmer er kun et par klikk unna. Vi finner her Gimp, som er et av de mest avanserte bilderedigeringprogrammene tilgjengelig for Linux. Et brenneprogram. Et program for håndtering av skanning, Easy Scan. Og OpenOffice.org Drawing.
Gimp (2.6.8)
(weblink) Gimp som ble tatt vekk fra det standard programvareutvalg for Ubuntu 10.04, finner man i Linux Mint sine menyer. Medfølgende i Linux Mint 8 var 2.6.7, så denne oppdateringen inneholder stort sett kun diverse småfiks. Linux Mint sin versjon, i motsetning til den man finner i Ubuntu 10.04, lister opp alle vinduer i Gimp under en oppfølging i panelet, fremfor en for bildevindu, en for verktøy, og en for lag, kanaler, etc.
Brasero (2.30.0)
(weblink) Brasero er det medfølgende brenneprogrammet i Linux Mint. Programmet har støtte for å lage tradisjonelle musikk-CD-er, brenne alle filer som vanlig datafiler, lage DVD eller SVCD-video, kopiere plater, eller skrive image/iso-filer til CD/DVD. Programmet kommer også med et eget cd-cover redigeringsverktøy, og har i tillegg støtte for et utvalg av tillegg.
Kontor
Kontorpakker Open Office, K Office, Gnome Office Medfølgende finner vi den den (trolig) mest komplette kontorpakken innen fri programvare, samt en hendig ordbok.
Dictionary (Ordbok) (2.30.0)
(weblink) Et hendig lite program som er kjekt å ha i bakhodet om man står fast på et eller annet engelsk ord mens man sitter og leser. Om man eventuelt allerede sitter i en nettleser og leser, kan Google sin søkemotor forsåvidt også brukes til å finne definisjoner på ord ved å skrive 'define:' før ordet man ønsker å sjekke opp.
OpenOffice.org-pakken (3.2.0)
(weblink) (weblink) (weblink) Her finner vi resten av OpenOffice.ord-pakken (resterende OOo Drawing som man finner i kategorien for grafikk). De tre bildene over viser i samme rekkefølge tekstredigering, regneark, og presentasjonsprogram. I tillegg er det også et program for å lage databaser. En oversikt over hva som er nytt i Open Office 3.2.0 finner dere
her (weblink).
(weblink) Under tilbehør finner man ikke stort spennende, men en god del nyttig programvare. Kalkulator, tegnkart, gedit (tekstredigeringsprogram), Tomboy notater, og programmer som håndterer skrivekøer, skjermbilder, søking etter filer, og passord og krypteringsnøkler. Det er et par av programmene man finner her som forsåvidt passer bedre inn under kategorien Programvare: System, og blir derfor vist på neste side, disse er Terminal og en diskforbrukanalyserer.
Annet
Programmering Geany, Netbeans, Bluefish, Eclipse, Aptana Studio Annet Google Earth Her er et par programmer som ikke går under noen av sjangrene som er blant den medfølgende programvare som vi følte var verdt å nevne.
Google Earth (5.1)
(weblink) Med Google Earth ligger hele verden tilgjengelig kun et par museklikk unna. Her kan du zoome deg inn på de mest utenkelige stedene på kloden og se hvordan andre byer, geografiske områder, se bilder andre har lagt ut, få informasjon om en rekke severdigheter, og mye annet. Dette programmet er ikke medfølgende, og må installeres via pakkebrønnene.
Som referert til i paragrafen for Rhythmbox, har vi lagt ut et lite utvalg av musikken Jamendo kan by på. Vi har her lagt til noen av de albuene som for tiden er blant de mest spilte på Jamendo.
Free music for professional licensing (weblink) Free music for professional licensing (weblink) Free music for professional licensing (weblink) Free music for professional licensing (weblink) Free music for professional licensing (weblink) Free music for professional licensing (weblink) Free music for professional licensing (weblink) Free music for professional licensing (weblink)
På denne siden kommer vi inn på programmer som er relatert til systemet. Vi kommer her innom programmer som tar seg av oppdateringer, installering av programvare, håndtering av nettverk, osv. Programvare som er relatert til utseendet (som ellers hører hjemme her) er det skrevet om i side 2 som tar for seg utseendet.
Brukervalgverktøy (
bokmerke (weblink)) Administrasjonsverktøy (
bokmerke (weblink)) Systemverktøy (
bokmerke (weblink))
Brukerkonfigurasjonsverktøy
(weblink) Blant brukerkonfigurasjonverktøyene finner vi en rekke mindre programmer som lar deg tilpasse skrivebordet til dine preferanser. Bortsett fra det som er relatert til utseendet, finner vi blant annet verktøy for håndtering av skjermer, mus, tastatur, strømforbruk og lyd.
Administrasjonsverktøy
Da det er en rekke brukervalg og administreringsverktøy til Linux Mint, må vi filtrere ut de vi tror de fleste vil sette pris på eller det som skiller seg vesentlig ut fra forrige utgivelse av Linux Mint. Vi finner i tillegg til det vi nevner her et par andre verktøy relatert til nettverk enn de nevnt under, og verktøy for konfigurering av språk, brukere og grupper, tid og dato, programmer som skal startes automatisk, skrivere og innloggingsvinduet.
Installering av programvare Verktøyene man bruker til håndtering av programvare i Linux Mint er nokså lik den man finner i Ubuntnu, men Linux Mint har et par ess under ermet. For det første finner man en rekke populære programmer som ikke eksisterer i Ubuntu sine pakkebrønner. I tillegg er det lagt opp til å enkelt åpne opp for arkivet til getdeb og playdeb, som inneholder en rekke populære spill og programmer. Terminalen kan også fint brukes til å håndtere programvare, vi ser nærmere på Terminalen nederst på denne siden.
Software Manager (mintInstall 7.1.3)
(weblink) Software Manager (7.0.8) er nok et program som har blitt skrevet om fra bunnen av. Utviklere av Linux Mint har prøvd å ta det beste fra sin forrige Software Manager, Synaptic Package Manger, og Ubuntu Software Center. Programmet er nokså rett frem å bruke, søk eller let etter programmer eller pakker, klikk på programmet for å få mer informasjon, og klikk install for å installere, deretter går resten av seg selv. Programmet har også en kategori som lister opp de mest populære programmer som Opera, Chromium-browser, Virtualbox, Audacity, VLC, Songbird, Picasa, Skype, Frostwire og Google Earth.
(weblink) (weblink) Synaptic Package Manager (0.62.5)
(weblink) Synaptic er et mer avansert og kompleks program for håndtering av programvare. Synaptic blir også sett på som en av de mest avanserte pakkebehandlerne, med et hav av funksjoner. Av den grunn kan ofte Synaptic bli noe i det meste laget for veldig mange som kun er ute etter å installere et program, eller ønsker å lete igjennom en liste over aktuelle programmer på en mer oversiktlig måte. Dermed kan nok Software Manager i mange tilfeller være mer enn tilstrekkelig for dette. Mint Menu (4.9.9)
(weblink) Linux Mint sin meny har også en ganske enkelt genial funksjon. Når du søker etter programmer i menyen som ikke er installert, får du tre valg. Søke i pakkebrønnene, vise pakke, eller installere programvare. I skjermbildet søker jeg etter og installerer VLC. Linux Mint kan også slette programmer ved å høyreklikke på den og velge 'uninstall'. .deb
(weblink) Enkelte programmer ligger ikke i Linux Mint sine pakkebrønner. Da vil ofte det enkleste være å se om det ligger en installasjonsfil tilgjengelig. Linux Mint, Ubuntu, og andre Debian-baserte distribusjoner, bruker et format som heter deb. Bildet viser hvordan en installasjon av denne typen foregår. Man klikker på nedlastingslinken, får valg om man ønsker å laste ned eller åpne direkte i programmet som tar seg av installasjonen. Deretter sjekker programmet at alle kriterier er møtt, og om de er møtt, klikk på installer, og resten vil gå av seg selv til programmet ligger i menyen klart til bruk. Software Sources
(weblink)
Software Sources er programmet lar deg behandle pakkebrønner. Programmet finner man i System>Administration. For å få tilgang til et mye større programvareutvalg, kan det anbefales å legge til en hake ved getdeb sine arkiver under Other Software som bildet viser. Man vil da når man lukker programmet, få mulighet til å laste pakkebrønnene på nytt, noe som anbefales for å oppdatere pakkebrønnene med en gang. I tillegg har også
Launchpad (weblink) en rekke prosjekter med programvare man ikke nødvendigvis finner i pakkebrønnene. Man kan i Software Sources legge til PPA som man finner på mange av disse prosjektene for å gjøre dem tilgjengelige i pakkebrønnene. Update Manager (4.0.3)
(weblink) Når det er oppdateringer tilgjengelig for Linux Mint, vil et vindu poppe opp på skjermen hvor alle tilgjengelige oppdateringene er listet opp. Du har her muligheten til å gå igjennom hvilke forandringer oppdateringene innebærer, og eventuelt klikke bort de du ikke ønsker om du har behov for dette. Deretter er det bare å godkjenne oppdateringene, og de vil bli lastet ned og installert. Oppdateringer du finner her vil gjelde for all medfølgende programvare, og alt som er installert igjennom pakkebrønnene. Da Linux Mint baserer seg på stabile utgivelser, vil ikke programmene du har installert oppdateres til nyere versjoner som kommer i de seks månedene det er til neste utgivelse (i motsetning til rullerende distribusjoner). Oppdateringer her vil først og fremst være rettet mot feilfiks og tetting av sikkerhetshull. Du vil også stort sett slippe å restarte maskinen, men om dette er påkrevd for at endringene skal tre i kraft, vil man få beskjed om dette.
Hardware Drivers
(weblink) Forhåpentligvis vil det meste stort sett være støttet ut av boksen. Det man typisk vil komme over når det gjelder manglende drivere som må installeres, er drivere til diverse skjermkort. Om proprietære drivere mangler til noen maskinvare, og om drivere er tilgjengelig for Linux, vil man automatisk få beskjed om dette med mulighet til å installere disse.
Backup Tool (2.0.5)
(weblink) Backup Tool har blitt skrevet om fra bunnen. Som det stod på sidene til Linux Mint, trengte Linux Mint et sikkerhetskopiverktøy som kunne la brukere gjennomføre nye installasjoner uten at man mistet noe som kunne være viktig for brukeren. Det er ikke kun tatt høyde for å ta kopi av dine filer, med dette verktøyet vil du ha mulighet til å gjennomføre en ny og ren installasjon av Linux Mint på din harddisk, og allikevel fortsatt ha dine filer, brukervalg og din programvare intakt.
Nettverk Linux Mint kommer med en rekke verktøy for håndtering av nettverk.
Network Connections
(weblink) Network Connection er programmet som tar seg av tilkoblinger til nettverk. Du har mulighet til å konfigurere nettverk for kablet, trådløst, mobilt bredbånd, VPN og DSL. I stor grad vil man ikke trenge å åpne dette programmet så ofte da man finner NetworkManager Applet til høyre på panelet i notifikasjonsområdet, som i stor grad har mulighet til å håndtere deg meste av nettverkstilkoblinger på en mer hendig måte. Firewall (10.04.4)
(weblink)
Gufw er et grafisk grensesnitt til brannmuren som er medfølgende i Ubuntu ufw (som står for uncomplicated firewall). Gufw legger opp til enkel konfigurering av regler for inngående og utgående trafikk. Domain Blocker (1.3.6)
(weblink)
Domain Blocker er et program som lar deg blokkere domener du ikke ønsker å omgåes, eller som du ikke vil andre som benytter seg av dine maskiner skal omgåes. Et nokså rett frem og enkelt program, som hovedsaklig er rettet mot foreldrekontroll. Network Wireless Drivers
(weblink) I noen tilfeller vil ikke det trådløse nettverkskortet fungere grunnet manglende drivere (som per i dag er et mye mindre problem enn det det var tidligere på Linux). Dermed kan siste håpet være å installere Windows-driveren til kortet. Dette programmet lar deg enkelt installere Windows sine drivere til ditt trådløse nettverkskort.
Systemverktøy
HardInfo System Profiler and Benchmark (0.5.1)
(weblink) Dette programmet kan hente informasjon om maskinvaren du bruker og utføre benchmarks. Den kan levere resultater i HTML, som ren tekst, eller sende rapporter direkte til skriveren.
Diskforbrukanalyserer (2.30.0)
(weblink) Dette programmet analyserer og viser forbruket av plassen på diskene dine i en grafisk fremvisning. Disk Usage Analyzer kan enkelt skanne enten hele filsystemtreet, eller bestemte mappe både lokalt og eksternt.
Terminal (2.29.6)
(weblink) Terminalen er et kraftig verktøy som kan gjøre veldig mange oppgaver raskt og enkelt. Under gir vi en kort introduksjon på noen kommandoer for å bli kjent med terminalen. Husse, en person som betydde mye for fellesskapet blant brukerne av Linux Mint, døde for kort tid siden, og til minne for Husse, vil man hver gang Terminal åpner se et utvalg av sitater fra Husse som er hentet fra forumet.
Et par kommandoer for å bli kjent med terminalen.
Mange vil nok se på terminalen som noe skremmende ved første øyekast, og kalle dette gammeldags i dagens IT-samfunn. En ting som man da kan spørre seg selv om, da man fint kan gjøre stort sett alt via diverse programmer, er hvorfor det allikevel er såpass mange som tviholder på terminalen. Kanskje det har noe med latskap å gjøre? Veldig mye kan gjøres vesentlig raskere og enklere i terminalen: Om du ønsker å legge til en ny bruker, installere et program, og se kjørende prosesser, kan du gjøre alt dette i et og samme program. En annen årsak til at terminalen ofte blir brukt på forskjellige forum når man spør etter hjelp, er fordi personen som hjelper ofte ikke trenger å ta hvilke programmer brukeren har i betraktning når han/hun kommer med en forespørsel på informasjon. Kommandoer henter denne informasjon raskt og enkelt, og man kan deretter enkelt kopiere og lime inn dette i ønsket medium. Det og be en person om å kopiere og lime inn en tekststreng i en terminal fremfor å forklare hele regla om hvor program x befinner seg, hvor man skal søke, klikke, osv. er også i mange tilfeller mer tidsbesparende og effektivt.
Mer informasjon på en kommando, og søke etter en kommando. KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING man man ls Ved å skrive inn følgende eksempler og trykke enter, vil man bli sendt til en side med forklaring på kommandoen og hvilke opsjoner man kan legge til. Man er mer minimalistisk, og fungerer best som en referanse. Info gir en mer detaljert forklaring på kommandoene og opsjonene. For å komme ut av vinduet, trukk Q. info info ls Man kan også søke etter man og info sider for en spesifikk kommando i terminalen, og man kan også søke i en man og info side for å finne frem til en bestemt funksjon. Henvis til man og info-sidene for mer informasjon om man og info, og hvordan man kan søke i man og info-sider, eller søke etter kommandoer. Installere og håndtere programvare. KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING apt-get install sudo apt-get install vlc miro Å installere og håndtere programmer og pakker krever administrator-rettigheter, derfor må sudo plasseres først i kommandoen. Som eksempelet viser, kan du også skrive enn flere programmer og skille disse med et mellomrom for å installere alle på en gang. I man og info-sidene for apt, vil det stå mer informasjon om forskjellige kommandoer som kan bli brukt til å søke etter programvare og pakker, forskjellige valg ved fjerning av installert programvare og pakker. Aptitude er et alternativ til apt-get som også kan sjekkes ut i man og info. Hente informasjon om maskinvare KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING lspci lspci -v > lspci.txt Disse kommandoene gir deg informasjon over maskinvaren din. Enkelte av disse er anbefalt å kjøre som superbruker, derfor 'sudo' først i strengen. I eksemplet brukes ' > ønskelignavn.txt' for å sende outout i en tekstfil i din hjemmemappe fremfor i terminalen, som kan være kjekt i noen tilfeller. Om det er ønskelig å få dette opp i terminalen, dropp denne delen av strengen. Opsjonene som er brukt er for å vise output på en litt mer oversiktlig måte, disse kan også droppes om det ikke er ønskelig. sudo lshw sudo lshw -short > lshw.txt sudo hwinfo sudo hwinfo --short > hwinfo.txt sudo dmicode sudo dmidecode > dmicode.txt Dette er greie kommandoer å ha i bakhodet om man skal spørre om hjelp som er rettet mot maskinvareproblemer. I man og info-sidene vil det stå mer om forskjellige opsjoner for å kun vise spesifikk maskinvare og forskjellige fremvisninger. Noen andre kjekke kommandoer. KOMMANDO EKSEMPEL FORKLARING ls ls -l Viser hva som befinner seg i mappen du er i. Man kan også spesifisere et mål for ls. Opsjonen står for long, og gir noe mer informasjon enn kun navn og filtype som ls alene gir. shutdown sudo shutdown -h 95 Shutdown brukes først og fremst for å skru av systemet på en sikker måte der andre brukere blir advart, men kan også brukes for å sørge for at ingen flere logger seg på uten at den nødvendigvis skrur seg av. En nyttig funksjon på denne kommandoen fremfor 'sudo halt', er at man kan bestemme hvor lang tid det skal ta før systemet skrur seg av. I eksempelet er det satt en forsinkelse på 95 minutter. adduser sudo adduser navn Sudo fordi det kreves administratorrettigheter. Denne kommandoen legger til en ny bruker for systemet, hvor du etter å ha skrevet kommandoen vil få mulighet til å skrive inn passord og eventuelle andre opplysninger. Om du ønsker å legge til en person til en bestemt gruppe på systemet, kan du benytte samme kommando, men legge inn navnet på gruppen etter du har skrevet inn brukernavnet til en bruker. dpkg-reconfigure gdm sudo dpkg-reconfigure gdm Om du for eksempel har installert KDE, og valgte KDE sin innloggingsmeny KDM, men ønsker å gå tilbake til Gnome sin GDM, vil denne kommandoen la deg velge mellom hvilken av disse du ønsker å benytte.
Kommersielle spill har alltid vært en mangelvare på Linux, og selv om det går an å benytte kompabilitetslag som gir støtte for en rekke spill, er ikke dette alltid å anbefale da det kan gi dårligere ytelse enn spillene har til OS-et de nativt er laget for. Det betyr ikke derimot at man står på helt bar bakke. Det finnes er rekke frie spill tilgjengelig for Linux som brer seg over en rekke sjangre, og mange av dem holder også en god standard. Vi tar for oss noen av de spillene Linux Mint (og selvfølgelig Linux generelt) kan by på.
Skytespill (
bokmerke (weblink)) Strategi (
bokmerke (weblink)) Eventyr (
bokmerke (weblink)) Racing (
bokmerke (weblink)) Diverse (
bokmerke (weblink)) Fargekodene er som følger: Grønt betyr at programvaren er medfølgende. Gult betyr at den ligger i pakkebrønnene. Rødt betyr at programvaren ikke er tilgjengelig i pakkebrønnene, og man må dermed lete etter installasjonsmedium på internett. Det er her tatt utgangspunkt i at det er åpnet for getdeb/playdeb sitt arkiv (mer om det på side 4 under Software Sources). Personene bak getdeb har laget en egen nedlastingsside for spill kalt
playdeb (weblink). Der finnes en rekke spill man ellers ikke finner i pakkebrønnene helt uten videre, men Linux Mint har lagt til brønner som gir tilgang til utvalget som befinner seg på playdeb. Alle bildene på denne siden er hentet fra prosjektenes hjemmesider.
I tillegg til spillene nevnt her, er det også to pakker med en rekke små-spill som kan være verdt å nevne: spillbiblioteket til
Gnome (weblink) og
KDE (weblink) som begge har et variert utvalg av mindre spill.
For de som ønsker å holde seg oppdatert over siste nytt innen spill for Linux, er
The Linux Game Tome (weblink) en side som er verdt å bokmerke.
Skytespill
Førsteperson skytespill Alien Arena, Nexuiz, OpenArena, Wolfenstein: Enemy Territor, Sauerbraten, Smokin' Guns, Tremulous, Assault Cube, Warsow, Blood Frontier, World of Padman, Urban Terror, True Combat: Elite(vil trolig dukke opp snart)
(weblink) (weblink) True Combat: Elite TCE er et taktisk lagspill satt til den moderne verden. Du spiller som en eliteleiesoldat i en konflikt som involverer to internasjonale styrker. The Global Intervention Force (aka Spec Ops i spillet) og The Unit (aka Terror i spillet).
Tremulous Tremulous er et spill som blander førsteperson skytespill med virkelighetstidstrategi. Spillere kan velge mellom to unike raser: mennesker eller romvesener. Når man eliminerer en fra det motsatte laget, vil belønningen variere for mennesker og romvesener. Mennesker vil få penger de kan bruke til bedre armor, våpen og lignende. Romvesener vil få mulighet til å evolvere til forskjellige klasser. En viktig strategi for å vinne er å sørge for å lage gjennopplivingspunkter så spillere har mulighet til å komme tilbake i kamp etter å ha blitt eliminert.
(weblink) (weblink) Nexuiz Nexuiz er et førstepersonskytespill der hurtighet og reflekser er avgjørende. Spillestilen kan minne noe om den man finner i Quake. Nexiuz var i utgangspunktet en modifikasjon av Quake, men i etterkant valgte utviklerne seg å benytte seg av Darkplaces, en modifisert utgave av Quake-motoren. Spillet byr på en rekke moduser, som klassiske deathmatch, team deathmatch og capture the flag.
Warsow Warsow er også et spill der hurtighet og reflekser er en avgjørende faktor. Kort fortalt holder man løpeknappen inne mens man sirkelhopper, harehopper, sidehopper, dobbelthopper, rampeglider, raketthopper, dasher, gjør raske sidehopp, eller vegghopp mens man prøver å ta ned så mange motstandere som mulig.
Strategi
Turbasert strategi The Battle for Wesnoth, FreeCiv, FreeCol, TripleA Virkelighetstidstrategi Bos Wars, 0 A.D., Glest, Globulation, netPanzer, TA Spring, Advance Strategic Commande, Battles of Antargis, Savage Strategi: Settler Widelands
(weblink) (weblink) 0 A.D. Et virkelighetstidstrategibasert spill som er satt i en historisk setting. Spillet fokuserer på tidsspekteret 500 B.C til 500 A.D.
The Battle for Wesnoth The Battle for Wesnoth er et turbasert strategispill satt i et fantasisetting. Spillet har mottatt meget god kritikk fra flere hold, noe som bør indikere at spillet bør være tilfredsstillende for de fleste TBS-frelste. Som i de fleste andre turbaserte strategispill, går dette spillet ut på å bygge opp sin egen hær for å beseire sine motstandere. Spillet inneholder 200 enhetstyper, 16 raser, og 6 hovedfraksjoner. Spillet har både enspillerdel og flerspillermuligheter der du kan utfordre opptil 8 venner, eller ukjente.
(weblink) (weblink) FreeCol FreeCol er et turbasert strategispill som baserer seg på det gamle spillet Colonization, og kan minne noe om Civilization. Din oppgave i dette spillet er å bygge din egne uavhengige nasjon.
Widelands Widelands er et strategispill som har en spillestil lik den man finner i Settlers II fra BlueByte. Du starter med et lite stykke land og et lite antall nyttige ressurser. Bruk dine ressurser klokt, og opprett ditt eget imperium.
Eventyr
Pek & Klikk Beneath a Steel Sky, Flight of the Amazon Queen
(weblink) (weblink) Beneath a Steel Sky En klassiker innen pek og klikk-spill, utgitt av Revolution Software i 1994, som i senere tid ble gitt ut som gratisvare. Spillet er satt i en dyster fremtidssetting, hvor mennesker lever i enorme "stålskyer" som går over lange strekninger, noe som fører til at de som bor på jorden og lever sine nokså primitive liv ikke ser stort annet enn disse "stålskyene". Spillet starter når Robert, din karakter, blir hentet av et helikopter og brakt opp til stålskyene, hvor du raskt ender opp med å stå på bar bakke når flyet krasjer og du er den eneste overlevende.
Flight of the Amazon Queen Flight of the Amazon Queen er nok en gammel klassiker innen pek og klikk-spill. Settingen er satt til 1940 der du tar på deg rollen som leiepiloten Joe King. Historien starter med at Joe har tatt på seg oppgaven å fly en kjent filmstjerne til jungelen for fotografering, noe som ikke går helt etter planen.
Simulatorer og racing-spill
Racing Extreme Tux Racer, Tile Racer, Speed Dreams, TORCS, SuperTuxKart, Mania Drive, VDrift, Ultimate Stunts Flysimulator Flightgear, Thunder & Lightning, CRRCsim Sport X-moto
(weblink) (weblink) Extreme Tux Racer Styr en pingvinen (eller diverse andre vesener) nedover forskjellige snø og isbelagte fjellområder, mens du prøver å fange så mye fisk som mulig samtidig som du må holde deg innenfor tidsbegrensingene som er gitt på de forskjellige banene.
X-moto X-moto er et spill som kan minne nokså mye om Elasto Mania, eller Elma som det ofte kalles. Dette er et lite og enkelt, men utfordrende spill. Kort fortalt styrer man en sykkel for å hente forskjellige elementer for å så finne veien til en blomst.
(weblink) (weblink) Flightgear Flight Gear er en fri og høyt sofistikert flysimulator. Simulatoren brer seg originalt utover San Francisco, men resten av verdenen er åpen for utforsking. Spillet har også et flerspillermodustillegg, og har også et Google Maps tillegg som lar deg se hvor andre spillere befinner seg.
Speed Dreams Speed Dreams er et Racing Spill med utspring fra det frie spillet TORCS. Speed Dreams har implementert nye funksjoner, biler, baner og AI.
Diverse
Mario-kloner SuperTux, Secret Maryo Space Arcades Chronium B.S.U, AstroMenace BreakOut LBreakout2, Kbreakout Bomberman-kloner Bomberclone, Granatier, X-Blast Worms/Liero-lignende Hedgewars, Teeworlds, Wormux, OpenLieroX, Gusanos, HighMoon, ITeam, Super Mario War Super Monkey Ball-lignende Neverball
(weblink) (weblink) Secret Maryo Secret Maryo Chronicles er et todimensjonalt plattformspill i den klassiske Super Mario-stilen, som også bærer mye inspirasjon fra Super Mario selv.
Chronium B.S.U Chromium er et 2D flyarkadespill der du flyr oppover, skyter dine motstandere, passer på å holde deg unna fiendens kulehagl, eller enhetene selv, for å bringe utstyr til troppene i fronten.
(weblink) (weblink) Hedgewars Et Worms-lignende spill der hvert lag styrer en gruppe pinsvin hver og prøver å eliminere de andre lagene for de eliminerer deg. Man starter med et lite arsenal væpner som man etter hvert vil få mulighet til å utvide, der man etter tur får et forsøk til å gjøre så mye skade på de andre lagene som mulig.
Neverball Roter banene for å få kulen til å trille i ønsket retning, saml mynter og finn veien til mål mens du passer på å holde kulen innenfor brettet og unngår feller. Spillestilen er nokså lik den man finner i Marble Madness og Super Monkey Ball.
(weblink) (weblink) Teeworlds Et 2D spill med tegneserieaktig grafikk som har et gameplay som kan beskrives noe likt Wors sitt, bare at alle her beveger seg konstant og prøver å eliminere motstanderne sine uten å måtte vente på tur.
OpenLieroX Dette er en nyskriving av det originale spillet Liero. Spillet har støtte for nettverk, skal ha bedre grafikk, og en rekke mods og baner. Spillstilen kan minne noe om den man finner i Teeworlds som er nevnt over.
(weblink) (weblink) LBreakout2 I LBreakout skal du med en flat liten gjenstand du styrer nederst på skjermen sammen med en eller flere kuler ødelegge alle brikkene for å komme videre til neste bane. Forskjellige gjenstander kan falle ned fra de ødelagte brikkene, både til hjelp og til hinder.
Bomberclone BomberClone er et fritt Bomberman-lignende spill. For det som ikke er kjent med konseptet til Bomberman, er dette nokså enkelt: du løper rundt og plasserer bomber for å hovedsaklig fange dine motstandere i flammehavet av eksplosjonene, men også for å sprenge vekk hinder for å komme seg rundt på brettene, som også kan inneholde forskjellige gjenstander som vil gjøre deg sterkere ... eller svakere.
Som de fleste Linux-distribusjoner, er også Linux Mint fritt tilgjengelig for nedlasting på Internet Så om du er interessert i å prøve Linux Mint, er det eneste du trenger å gjøre å ta en tur innom
Linux Mint sin hjemmeside (weblink) og laste ned distribusjonen. Når .iso-filen er ferdig lastet ned, er det en rekke metoder man kan prøve Linux Mint på. På denne siden viser vi noen enkle metoder for de som ikke ønsker å gjøre en full installasjon. En liten hake med alle disse metodene, er at Linux Mint vil gå noe tregere enn en full installasjon på harddisken.
Live-CD: kjør Linux Mint fra CD. (
bokmerke (weblink)) Live-USB. (
bokmerke (weblink)) mint4win: installer og slett Linux Mint som et program i Windows. (
bokmerke (weblink)) Virtualisering: kjør Linux Mint i et virtualisering-program i ditt OS. (
bokmerke (weblink))
Live-CD: kjør Linux Mint fra CD.
(weblink)
En av de mest kjente og også greieste metodene å prøve en Linux-distribusjon på, er å benytte seg av live-funksjonen som kommer med de fleste Linux-distribusjoner. Det man gjør her, er å starte opp maskinen fra CD. Linux Mint vil da starte og fungere nokså likt som om det skulle vært installert på din harddisk, uten å gjøre noen inngrep på noen av harddiskene dine. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive .iso-filen over på CD. En liten ting man her må passe på her, er at iso-filen ikke må brennes til CD som en data-fil. De fleste brenne-programmer har støtte for brenning av iso-filer, men om du ikke har noen installert, er
cdburnerxp (weblink) et godt alternativ for Windows. For brukere av tidligere versjoner av Linux Mint (og en rekke andre distribusjoner), er dette er funksjoner som følger med som standard. Her kan dere høyreklikke på filen og velge "Write to Disc" (eller på norsk "skriv plate"). Når prosessen er ferdig er det bare å starte maskinen på nytt med CD-en i. Det er også viktig å sørge for at maskinen er satt til å boote fra CD, eller at du endrer oppstartsrekkefølgen som ofte kan gjøres ved å trykke på en gitt funksjonsknapp eller ESC ved oppstart. Deretter vil du om litt sitte i Linux Mint live-session. Dette er både en fin måte å teste ut Linux Mint på for å se om det er av noen interesse, samt se hvor godt din maskinvare er støttet i Linux Mint.
Live-USB.
(weblink) Linux Mint kan også legges inn på USB, som i mange tilfeller kan være mer hendig enn CD-er. Den ene metoden er å bruke et program som heter Startup Disc Creator som følger med Linux Mint (System > Administration), en tjeneste som tidligere ikke var lagt til som standard i Linux Mint. Prosessen er nokså rett frem, og er en grei løsning for de som ønsker å gjøre dette fra live-session, eller har Linux Mint installert. Den andre metoden, og den vi kommer til å fokusere på her, er å benytte et program som heter Unetbootin, da dette ser ut til å være en mer fleksibel løsning. Dette programmet ligger både i pakkebrønnene til Linux Mint, og er tilgjengelig for Windows (kan lastes ned
her (weblink)). Unetbootin er et program som lar deg legge en hver distribusjon over på minnebrikke. Dette programmet pakker ut iso-filene på USB, og legger til sin egen versjon av GRUB (oppstartslaster/meny), og vil nok dermed se noe annerledes ut en den fra oppstarten man finner på live-CD. Det du trenger en formatert minnepenn på 1 GB eller mer. For å formatere en minnepenn i Linux Mint, høyreklikker du på minnepennen og velger formater, dermed er den klar til bruk om noen sekunder. Unetbootin kan til og med laste ned et utvalg av distribusjoner for deg og legge disse inn på minnepennen automatisk, men vi kommer her til å ta utgangspunkt i at .iso-filen til Linux Mint er lastet ned. Åpne programmet, velg DiskImage blant de tre radioknappene, klikk på [...] og finn frem til .iso-filen. Velg type som 'USB Drive', og pass på at du har valgt riktig USB-port om du har flere plugget i. Deretter klikker du på OK, og om en stund vil minnepennen være klar til bruk.
mint4win: installer og slett Linux Mint som et program i Windows.
(weblink) Dette programmet var tilstedefraværende i forrige utgivelse av Linxu Mint, men har nå kommet tilbake. Med en funksjon kalt mint4win, kan man enkelt installere Linux Mint mens man sitter i Windows nesten som om det skulle vært et vanlig program. Det som skjer her, er at Linux Mint vil legge seg i en plass på Windows-partisjonen, og man får muligheten til å velge mellom Windows eller Linux Mint ved oppstart av maskinen. Noe av det mange sikkert vil sette pris på med denne metoden, er at man enkelt kan fjerne Linux Mint slik man ellers fjerner Windows-programmer på et senere tidspunkt, om man skulle finne ut at Linux Mint ikke tilfredsstiller alle krav.
Virtualisering: kjør Linux Mint i et virtualisering-program i ditt OS.
(weblink) Linux Mint kan også virtualiseres ved hjelp av programvare som VirtualBox. VirtualBox kan lastes ned gratis fra
www.virtualbox.org/wiki/Downloads (weblink). Det finnes flere programmer som gjør den samme jobben, men VirtualBox er kanskje en av de mest kjente løsningene som er gratis, og som kan kjøres på både Windows, OS X, Linux, samt flere operativsystemer. Her kan man boote Linux både fra CD eller direkte fra iso, og om man ønsker, installere Linux Mint i virtualiseringsprogrammene. En av fordelene med dette er at man kan benytte seg av begge OS samtidig om det skulle være ønskelig.
Noe en del sikkert fort vil legge merke til her, er den nokså lave oppløsningen. For å få full å få vinduet til å strekke seg helt ut når man velger fullskjermmodus og en bedre oppløsning må man installere "Guest Additions" som ligger i menyen under devices. Det som skjer da er at den finner en CD som du kan åpne, og der vil du finne pakken for både Windows og Linux, samt 32-bit og 64-bit. I Linux krever dette administrasjonsrettigheter. Det greieste er nok å åpne en terminal, skrive sude, lage et mellomrom, og dra .run-filen over til terminalen og trykke enter.
Linux Mint benytter seg av samme installasjonsprogram som den man finner i Ubuntu. Også her er de hovedsaklige forandringene relatert til det grafiske, selve prosessen er også her nokså lik den har vært de siste utgavene. For de som tidligere har gått igjennom en Ubuntu eller Linux Mint installasjon i de siste årene kommer de ikke til å bli noe nytt særlig her.
(weblink) Når man starter PC-en fra CD-rom, blir man møtt med en nedtelling som tar deg automatisk til live-session med mindre du trykker enter for å komme til oppstartsmenyen.
(weblink) (weblink) I det første bildet velger man hvilket språk man ønsker å benytte for installasjonen. Dette vil også bli valgt språk når installasjonen er ferdig, men man kan enkelt endre språket i etterkant, både språk for stavekontroll og selve systemet.
På denne siden velger man hvilken tidssone man befinner seg i. Man kan enten klikke på kartet i for den tidssonen man befinner seg i, eller velge region ved å klikke på dett-ned-menyene.
(weblink) (weblink) På side tre velger man tastaturoppsett. Om forehåndsvalgt tastaturoppsett ikke er et ønskelig oppsett, kan man klikke på radioknappen under for å velge en egen. Man også teste diverse ymse knapper for å se om tastaturoppsettet fungerer som det skal før man går videre.
Dette er den avanserte siden hvor du gjør inngrep på disken. Ting er veldig enkelt satt opp for brukeren her, og for de som ønsker mer frihet kan man også velge avansert-alternativet som gir ytterligere kontroll. Som bildet viser, installerer jeg Linux Mint over Ubuntu (på samme måte det ville fungert om jeg hadde et annet OS installert), og dette øverste valget er for de som ønsker å installere dem side om side og velge mellom disse ved oppstart. Om man velger dette vil man få en draknapp som lar deg bestemme hvor mye plass man ønsker å bruke på hver av partisjonene til operativsystemene. Det å gjøre klar disken for dual-boot-installasjon (om dette ikke er gjort på forhånd), kan ta noe tid, så man bør smøre seg litt med tolmodighet. Det er også anbefalt å defragmentere Windows om man ønsker å installere Linux Mint ved siden av Windows. Neste valg vil ta over harddisken helt om man kun ønsker å ha Linux Mint installert. Det kan være lurt å ta sikkerhetskopier av viktige dokumenter og filer om man ikke er vandt til disse prosessene. Om du har to partisjoner eller to disker, pass også på at du installerer på riktig disk/partisjon så ikke data går tapt. Mens det siste valget er som nevnt et mer avansert valg med mer kontroll.
(weblink) (weblink) På denne siden setter man opp brukeren for systemet, flere kan legges til senere. Man skriver først inn navnet sitt, deretter navnet som skal brukes ved innlogging. Videre skriver man inn et passord to ganger for å forsikre om at man ikke har feiltastet den første gangen. Deretter skriver man inn navn på maskinen, som automatisk vil bli "bruker"-desktop om man ikke endrer dette. Videre har man tre valg for passordbeskyttelse, enten om man ønsker automatisk innlogging, innlogging med passord, eller om man i tillegg til passord også ønsker å kryptere hjemmemappen der de personlige filene stort sett ligger.
Om man har enkelte elementer fra et annet OS som kan flyttes over til Mint, vil man ha muligheten til å flytte over dette på side 6. Her kan man huke av for visse typer data man vil Libnux Mint skal kopiere fra Windows, som for eksempel nettside-bokmerker.
(weblink)
På siste side får man en oversikt over hva man har valgt igjennom installasjonsprosessen slik at man kan gå tilbake om man ønsker å gjøre endringer. Så fort man klikker installer vil installasjonen starte.
Mens man venter får man se en del informasjonvinduer, som også har fått en grafisk overhaling. Disse forklarer en del av konseptet med Linux Mint og Linux, og nevner en del programmer og funksjoner. Dette kan være verdt å lese igjennom om man installerer Linux for første gang.
(weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) Det siste steget i installasjonen er et vindu som dukker opp når installasjonen er ferdig hvor man blir spurt om man vil starte maskinen på nytt for å logge inn i den nyinstallerte distribusjonen, eller om man vil fortsette å leke med live-CD-en.
