Konklusjon


+ Tåler mye
+ Koster lite
+ Batteri fra en annen verden
+ Grei å ringe med


- Dårlig på det meste annet
Det finnes kun tre grunner til å kjøpe en Samsung Xcover E2370.

Primært

For det første er dette en hardfør mobiltelefon som tåler det meste du utsetter den for. Vi har hevet den i bakken, lagt den ute i regnet og kjørt over den uten å få den til å ta kvelden.

Sekundært

For det andre er batteriet rett og slett fantastisk bra. Etter et uke med normal bruk er det fortsatt strøm igjen på batteriet, og vi lurer nesten på om den digre klossen av et batteri som befinner seg bak batteridekselet rommer et lite atomkraftverk.

Samtaletiden er like ekstrem. Vi hadde en samtale gående i over 18 timer før batteriet var tomt. E2370 er enkelt og greit den beste telefonen vi har testet i nyere tid hva gjelder batteritid.

Tertiært

For det tredje er E2370 rasende billig. For syv hundrelapper og litt vekslepenger kan du bli en stolt eier av en robust Samsung.

Du kan faktisk ødelegge tre E2370 og fortsatt ha penger til overs for prisen av en eneste Sonim XP3, en annen hardfør mobiltelefon.

Akk og ve

Utover dette er det egentlig få grunner til å kjøpe en E2370. Vel har E2370 lommelykt, men dette er knapt et utslagsgivende salgsargument.

Skjermen er liten og lavoppløst, men bidrar til den gode batteritiden og tåler en støyt.

Surfing og e-post går tregt siden datahastigheten topper ut i GPRS-hastighet, også kjent som sneglefart.

Kameraet er mildt sagt elendig, og du kan sannsynligvis tegne et bedre bilde med penn og papir enn bildene E2370 varter opp med. Foruten et par spill består øvrig underholdning av en MP3-spiller og en FM-radio. Begge er av den enkle sorten og leverer lydkvalitet under middels. De medfølgende hodetelefonene kobles enten til den proprietære Samsung-kontakten, og du kan også bruke trådløse stereohodesett.

Xcover E2370 er god å ringe med takket være høy og klar lyd under samtale og tydelige taster som er gode å betjene forutsatt at du ikke har hansker på.

Tøffe konkurrenter

En mer ekstrem konkurrent til E2370 er et tanks av en telefon fra Sonim kalt XP3. Denne tåler enda mer, koster enda mer, og gjør enda mindre.

Mer aktuell for de fleste er Nokia 3720, som tåler omtrent like mye samtidig som den ligner mer på en normal mobiltelefon. Den har bedre skjerm og menyer, men koster til gjengjeld noen hundrelapper mer.

Trykk her for å lese testen og se video av hvordan vi ødelegger en 3720.

Er du opptatt av litt mer enn kun grunnleggende funksjoner skal du glemme Samsung E2370 og gå for et annet alternativ.

Skal du derimot ha en telefon som tilfredstiller flere av kriteriene tåle mye, ha bra batteri og koste lite, treffer E2370 midt i blinken. Skal du bare ha en telefon til å ringe med å sende meldinger er den heller ikke noe dumt valg. Selv om Samsung E2370 har flust med mangler, er den skikkelig god på akkurat det den skal være god på, og kan derfor anbefales.

Som regel tar vi ikke så mye hensyn til hvor god eller dårlig grafikken er i spillene vi tester. Det har vært spillbarhet som har stått i fokus. Likevel har vi sjelden sett grafikk som overgår to av Iphone-spillene i ukens test.

Vi har også bygget oss store bobler, og dengt figurer som ser ut som om de kunne kommet rett ut av Pondus.

Android

(weblink)

Super K.O. Boxing 2

I Super K.O. Boxing 2 er det slagkombinasjoner, fargesprakende knockouts og raske unnamanøvre som gjelder hvis du skal vinne. Motstanderne er muskelberg eller innehar andre merkelige egenskaper som strømgivende lyspærer på hendene.

Det hele styres ved hjelp av punkter på skjermen som du skal klikke på for å slå, parere eller bøye deg unna. I intense situasjoner kan det være litt for lett å bomme på punktene, og vi synes dessuten responsen kunne vært litt kjappere.

Grafikken er på sin side helt suveren. Det er tegneserieaktig grafikk med sterke farger og tydelige linjer. Dette gir en god innlevelse når du spiller, og underholdningsverdien er helt på topp.

Spillet kan lastes ned fra Android Marked gratis. Vær obs på at det også vil lastes ned en hel del ekstra ressurser når du starter spillet første gang.

(weblink)

Space War

Et flott høyoppløst bilde av verdensrommet i bakgrunnen får deg til å tro at grafikken er svært god. Samtidig er spillet utrolig responsiv, og det gir en god spilleopplevelse.

"Plottet" er ikke akkurat originalt. Du kjører et romskip og må skyte (med noe som ligner laserstråler selvsagt) alle steinene som kommer rasende mot deg. Innimellom kommer det bonuser rasende samme veien, som for eksempel øker skipets helsenivå, gjør våpenet ditt bedre og lignende.

Det som er spesielt moro med Space War er at du kan styre skipet ditt hvor som helst i to dimensjoner, altså både opp og ned og til begge sidene. Skytingen skjer konstant av seg selv og du har evig med ammunisjon.

Dette er en forbedret klassiker, og du skal være ganske kresen for å ikke la deg underholde. Spillet kan hentes på Android Marked gratis.

Iphone

Osmos

Osmos er et merkelig spill. Her er man faktisk en boble. Formålet er å bli den største boblen på brettet, og dette gjør man ved å ta opp i seg andre og mindre bobler.

For å styre trykker man rundt sin egen boble, og den skyter fart ved å blåse ut litt av sin egen masse. Dermed krymper boblen om man blir for ivrig. Man kan kun ta opp i seg bobler som er mindre enn en selv.

Forsøker man seg på bobler som er større enn en selv blir man i stedet spist, og spillet avsluttes med den hyggelige beskjeden "Lifeform terminated". Hvilke bobler som er små nok til at man kan ta dem opp i seg indikeres ved at fargen gradvis skifter fra rødt til blått.

Spillet akkompagneres av særdeles avslappende musikk, og man skal ikke se bort fra at det er mulig å "sovne bak rattet" med dette spillet her. Det er i det hele tatt en ganske annerledes opplevelse enn stressende mobilspill flest.

De nærmeste slektningene synes å være Zen Bound-spillene eller det svenske "spillet" Kometen. Osmos er som disse blant de peneste spillopplevelsene vi har hatt på en Iphone.

Osmos består av to ulike spillmodi, en slags historiemodus med brett som må spilles i kronologisk rekkefølge, og en arkademodus man kan låse opp for å velge fritt i brettene. Osmos koster 17 kroner på App Store.

Pinball HD

Mange av oss som liker flipperspill husker med en viss lengsel tilbake til PC- og Amiga-hiten Pinball Dreams for alt for mange år siden. Det går en stund mellom hver gang vi snubler borti flipperspill som er 100 prosent gjennomført fra A til Å.

Pinball HD for Iphone er et slikt. Vanligvis er ikke kvaliteten på grafikken noe stort tema i disse testene, spillbarhet er langt viktigere. I Pinball HD finner vi den sjeldne kombinasjonen av fantastisk grafikk og uovertruffen spillbarhet.

Alt reagerer så raskt som det skal, fysikken føles ekte og vi blir ikke sinket av håpløse historiemoduser med langvarige fortellinger som skal gjennomgås før vi kan spille. Så fort spillet er ferdig nedlastet er vi i gang på et blunk.

De tre spilldesignene som følger med er alle utformet med dybde i detaljene, slik at kameravinkelen panorerer inn og ut sømløst underveis. Vi oppdager stadig nye ting mens vi spiller, som for eksempel en kran der toppen og bunnen beveger seg uavhengig av hverandre på skjermen - samtidig som vi stresser som bare det med å få løst ut en ny bonus.

Pinball HD koster 11 kroner, og enhver flipper- eller spillentusiast burde kjenne sin besøkelsestid. Dette er rett og slett et av de aller beste spillene på Iphone i dag.

N.O.V.A.

N.O.V.A., eller Nova, for enkelhets skyld, er en klassisk FPS på linje med al Quake-, Doom- og Halo-seriene. Det er relativt lite staffasje rundt selve oppdragene. Gameloft har begrenset seg til noen små introduksjonsfilmer og noen humoristiske stemmeklipp før man setter i gang.

Nova spilles med en stikke på venstre del av skjermen til å styre gange mot høyre, venstre, frem og tilbake. I tillegg kan man snu seg ved å trekke fingeren over skjermen. Knapper for skyting, hopping, våpenbytte og omlading finnes på høyre side av skjermen.

På Iphone 4 kan man også aktivere gyroskopet for styring. Vi har sett den nye sensoren fungere bedre andre steder, men den utgjør et greit tillegg, spesielt når man skal sikte.

I spillet bedriver vi for det meste "undersøkelser" av et romskip. Undersøkelsen går ut på å drepe alt som beveger seg, og å komme seg helskinnet unna ødelagte deler av skipet.

Grafisk sett er dette noe av det beste vi har sett i sjangeren, som fortsatt er forholdsvis ung på mobile plattformer. Kontrollene har et stykke igjen å gå, men dette er like fullt god underholdning.

I Nova inngår også en flerspillerdel som vi ikke har rukket å teste ennå.

Nova koster 29 kroner på App Store, og det er dermed priset omtrentlig midt på stigen i forhold til de dyreste spillene i programbutikken.

Se våre andre spilltester

Spilltest 9 - 23. april Spilltest 8 - 16. april Spilltest 7 - 19. mars Spilltest 6 - 12. mars Spilltest 5 - 5. mars Spilltest 4 - 26. feb Spilltest 3 - 19. feb Spilltest 2 - 12. feb Spilltest 1 - 5. feb Spilltest 16 - 20. august Spilltest 15 - 18. juni Spilltest 14 - 11. juni (weblink) Spilltest 13 - 28. mai Spilltest 12 - 21. mai Spilltest 11 - 14. mai Spilltest 10 - 30. april

Konklusjon


+ Enkelt bytte mellom SIM-kort
+ Store og tydelige taster
+ God på SMS
+ OK kamera


- Dårlig nettleser
- Litt tungvint e-post
- Edge raskeste surfeteknologi C5212 er en av foreløpig få telefoner i sitt slag. Den har nemlig plass til to SIM-kort samtidig. Det gjør den interessant telefon for deg som vil ha for eksempel både jobbnummeret og privatnummeret på samme telefon.

Telefonen i seg selv er av den enkle sorten. En 2,2 tommer stor og litt lavoppløst skjerm, store taster og en plassering av menytaster de fleste kjenner igjen.

Du finner snarveistaster både for volumstyring, kamera og bytte mellom SIM-kort.

Menyene er stort sett oversiktlige og enkle å bruke. Telefonen er god til SMS, og har en veldig ålreit og oversiktlig ordlistefunksjon.

Siden telefonen som nevnt har en egen tast på siden for administrering av SIM-kortene, er det ingen stor sak å velge hvilket kort du vil bruke til enhver tid. Du velger lett hvilket kort som skal være standard. Det kortet du velger som standard, er det som automatisk brukes når du ringer og sender SMS.

Skal du surfe på nett, får du derimot velge hvilket SIM-kort du vil surfe med hver gang. Dette er en god idé hvis du har et dataabonnement på kun det ene kortet.

Treg på nett

Surfing går imidlertid ikke veldig fort, da telefonen har Edge som raskeste surfeteknologi. Det hjelper ikke at nettleseren er både treg og dårlig i tillegg. Telefonen har støttte for Opera Mini

Internminnet er på 60 MB, og kan utvides med minnekort om du vil ha større plass til for eksempel musikk eller bilder.

Å høre på musikk med C5212 er ikke den helt store lydopplevelsen, men det er heller ikke verre enn på de fleste andre telefoner i samme prisklasse. Telefonen har ikke utgang for vanlige hodesett, men du har mulighet til å koble til et trådløst hodesett om du ønsker det.

FM-radio er også på plass. Denne er litt uoversiktlig, men ellers fungerer den bra.

Selv om du kan ha både jobbnummeret og privatnummeret på C5212, krever det litt av deg selv for å komme i gang med arbeidsrelaterte oppgaver. E-postkontoen må du for eksempel sette opp selv, med manuell inntasting av alle nødvendige data.

Overraskende ålreite bilder

Du kan også ta bilder med C5212 i en oppløsning på 1,3 megapiksler. Sammenliknet med kameraer på andre telefoner i samme prisklasse, overrasker kameraet til C5212 positivt. Selv om detaljgjengivelsen ikke er mye å skryte av, er fargegjengivelsen og lysgjengivelsen god.

Alt i alt er C5212 en helt grei telefon for deg som har et sterkt behov for å bruke to SIM-kort på en gang. Telefonen er lett å forstå for de fleste, og bytter enkelt mellom de to SIM-kortene. Du må imidlertid ikke ha sterke behov for så mye annet, siden C5212 er en veldig enkel lavhastighetsmobil uten en eneste ekstraordinær funksjon.

Alternativene

I skrivende stund finnes det få andre telefoner med støtte for to SIM-kort i Norge. Unntaket er Samsungs egen B7722, som er på testbenken vår i skrivende stund.

Ellers finnes det andre mobiler i samme prisklasse som fint kan konkurrere med C5212 på det generelle plan. Er det store taster du er ute etter, kan Nokias C5 være noe å undersøke nærmere. Finnene har også en enkel og robust telefon ved navn 3720.

+ God på nett
+ Billig
+ Gode materialvalg
+ Rask


- Trykkfølsom, ikke berøringsfølsom
- Dårlig formatstøtte for video
- Svak brukstid på en lading
- Proprietær lader
Nettbrett med mobile operativsystemer er en spennende utvikling som vi vil se mer av fremover. Det er mange aktører som har meldt seg på, og Huawei S7 er en av de første surfeplatene du kan kjøpe i Norge i skrivende stund.

S7 er billig sammenliknet med Apples nettbrett, som nok har blitt ofret mest oppmerksomhet av media. Til 3500 kroner får du et nettbrett med 7 tommer stor skjerm og en oppløsning på 800 x 480 piksler.

Det største trekket for Huawei S7 går til trykkskjermen. Her snakker vi ikke om en skjerm som er følsom for berøring, slik vi har blitt vant til fra mange av dagens mobiltelefoner.

Til å være trykkfølsom er den likevel ikke av de verste, og systemet fungerer greit. Den er forholdsvis responsiv, og så fort man vet omtrent hvor mye trykk den krever opplever man sjelden at den ikke reagerer.

Android tilpasset nettbrett

Mange vil kjenne igjen Android-menyene som har fått en tilpasning til større formfaktor på S7. Her er skrivebordene inndelt i kategorier for ulike typer bruk, være det seg multimedia eller kommunikasjon. I tillegg er informasjonslinjen øverst på skjermen erstattet med en knapp som gir oversikt over kjørende programmer og nye hendelser.

Menyene føles smidige i bruk og de er raske. Her oppstår det sjelden ventetid og det meste flyter i greit tempo. Vi var litt skeptiske til dette før testen, ettersom mange telefoner med tilsvarende oppløsning og samme menysystem har en langt kraftigere prosessor enn Huawei S7 er utstyrt med.

Huawei S7 er glimrende til nettbruk. Både e-post og vanlig nettsurfing fungerer fint og er raskt og smidig. Med støtte for SIM-kort og super-3G-tilkobling har man internet overalt der det er mobildekning. Hjemme bruker man den trådløse tilkoblingen som oppleves som rask og stabil.

God på multimedia

Til multimedia fungerer den også greit. Den tynne trykkfølsomme filmen som ligger over skjermen gjør at det som foregår på skjermen av og til blir litt blasst, men generelt sett fungerer det likevel greit.

S7 har ikke noen voldsomt god skjerm, men den er god nok. Her mangler vi også den solide formatstøtten vi ønsker oss i en dings av denne typen, men video som er tilpasset S7 tar seg veldig godt ut på den store skjermen og vi opplever ingen problemer med hakking eller andre irritasjonsmomenter.

Det følger ikke spill med Huaweis nettbrett, men Android Market har heldigvis et godt utvalg tidsfordriv. At mange av spillene vi laster ned ikke virker, på grunn av den høye oppløsningen, er litt plagsomt. Vi hadde også foretrukket en berøringsfølsom skjerm til mange av spillene.

Likevel gjør den store skjermen at de spillene som virker gir en enda bedre brukeropplevelse enn vi er vant til. Alt i alt er det altså noen ulemper og noen fordeler ved S7 som spilldings, og til dette bruket er den totalt sett midt på treet.

S7 er veldig god som musikkspiller, og den store skjermen gir en langt bedre følelse av oversikt enn man ellers har over store samlinger. Om man skulle finne på å laste ned Spotify for Android gir den store skjermen en svært mye bedre brukeropplevelse enn vi er vant til.

Vi synes nettbrettet har relativt svak batterilevetid, og vi synes det virker svært unødvendig at det ikke kan lades via Micro-USB. Dette stikker kjepper i hjulene for bilbruk og annen mobil utfoldelse.

Til slutt

S7 har noen svakheter som kunne vært unngått, blant annet formatstøtte og manglende lading via Micro-USB. Likevel er den god på mye av det man forventer at nettbrett skal kunne.

Her er det ganske få alternative produkter å velge i, og sett i forhold til prisen lander S7 øverst på midten av terningen. Dette er en dings det er lett å bruke, og den har tidvis vært et svært fornøyelig bekjentskap.

Her skjer ting likevel fort. Vi regner med at Samsungs forgjettede Galaxy Tab vil dukke opp om ikke så fryktelig lenge. Den norske nettbutikken Multicom har også et nettbrett basert på Tegra 2-plattformen på vei til markedet. Dermed kommer nok konkurransen til å hardne til betydelig før året er omme.

Dette er det første nettbrettet Amobil anmelder. Vi kommer til å følge nettbrett med mobile operativsystem etter hvert som de blir tilgjengelige i vanlig norsk salg fremover.

Etter en liten sommerferie er Amobils spilltester nå tilbake, sammen med andre positive innslag som skolestart, hverdager, mandager og vekkeklokker.

Spill er det perfekte virkemidlet for å få tankene over fra den grå hverdagens realiteter, og tilbake til den fantastiske sommerferien med sol, bading og moro.

Android

(weblink)

Wordfeud

Dette norskutviklede spillet går ut på omtrent det samme som det velkjente "ordspillet" Scrabble. Her har du en liten rekke brikker med bokstaver på, og ut ifra det skal du lage ord på et virtuelt brett.

I Wordfeud skriver du inn e-postadresse og navn, og på den måten kan du spille mot venner over internett som også gjør det samme. Eventuelt kan du søke etter tilfeldige motstandere ute i verden.

For å avgjøre hvilke ord som kan godkjennes, bruker spillet en ordbok (den som oppretter et nytt spill kan velge mellom norsk eller engelsk). Vi er litt usikker på hva slags ordbok som brukes, men det ser ut som den er fyldig nok uten å være for fyldig. Ordene vi får lov til å lage er stort sett ord, og i en kort testperiode kom vi ikke på noen ord som ordboken ikke kjente til.

Hvis du virkelig kan multitaske, er det også mulig å delta i inntil 20 spill samtidig.

Spillet fungerer akkurat som det skal, og det er ingen problem å spille mot motstandere. Liker du Scrabble, liker du nok dette. Et søk i Android Marked etter Wordfeud gir deg mulighet til å laste det ned gratis.

(weblink)

Fullhouse

Liker du spill som gir deg skikkelig hodebry? Fullhouse er et spill som krever en hel del grubling over 30 levels.

Du skal rett og slett fylle opp hele brettet med en strek, men for hvert trykk dras den fra der streken landet sist og helt til neste hinder. Noen kuler i midten av banen er i veien samtidig som det er takket være disse at spillet i det hele tatt kan løses.

Når du har klart alle brettene er du genierklært. Eventuelt har du sittet for lenge i en campingvogn i regnvær. Om du liker endeløs grubling er spillet perfekt, og du bør legge til fire øyne på terningen. Vi er ikke så glad i å gruble, så vi planter en toer på dette skjermskuddet.

Spillet kan lastes ned gratis fra Android Marked.

(weblink)

Toilet Paper Touch

Etter to spill av den litt seriøse typen er det på tide med noe hjernedødt. I spillet Toilet Paper Touch skal du rulle ut en hel dorull på kortest mulig tid ved å dra fingeren nedover skjermen. Vi klarer det på mellom syv og åtte sekunder, uten at vi har noen referanse for om det tar like kort tid i den virkelige verden.

På top score-listen bare for dagens dato ser vi rekorder på under to sekunder. Vi skjønner ikke hvordan det er mulig, men en sliten tommel gjorde ende på strebingen etter disse rekordene.

Vi skal spare deg for morsomheter som at du kan tørke deg bak med dette spillet og så videre, men spillet er som forventet totalt meningsløst. Det er heller ikke spesielt underholdende. En liten dose toaletthumor er alt dette spillet kan by på.

Toilet Paper Touch kan lastes ned fra Android Marked gratis.

Iphone

I Dig It & I Dig It Expeditions

Vi har tidligere testet Gem Miner for Android. I I Dig It for Iphone gjør man noen av de samme tingene. Likevel foregår det hele på en litt annen måte.

Her får vi tildelt en gravemaskin som vi putrer, hopper og faller rundt på brettet med. Denne har verdier for blant annet drivstoff, varmetoleranse og lagringsplass for edle metaller og andre ting man måtte støte på.

Som du kanskje har forstått er store deler av poenget her at maskinen vår ikke skal gå varm eller gå tom for drivstoff, i sin søken etter dyrebart stæsj under bakken.

Her gjelder det å oppgradere maskinens funksjoner, og å grave så dypt som mulig for å få de heftigste tingene med seg opp igjen. En historiemodus ligger i bakgrunnen, slik at man har mål som skal oppfylles underveis.

Likevel er det nok først og fremst menneskers iboende samlemani dette spillet virkelig tenner, og vi tenker ikke så veldig mye over hvorvidt vi har fått penger nok til å berge gården underveis. For oss er det viktigst at vi neste gang kan oppgradere drillen og varmeskjoldet, slik at vi kan hente enda fetere ting med oss opp av bakken.

Dette spillet kan faktisk gå ut over nattesøvnen, ved at man funderer på ulike strategier og reiseruter for å komme mest mulig direkte til edelstener og verdifulle mineraler. Vår foretrukne strategi er å grave oss ned langs sidene, med to sjakter ved siden av hverandre helt ned til nivået vi jobber på.

Dermed kan maskinen vår falle fritt hele veien ned til høydemåleren viser at vi må gi gass oppover for ikke å kræsje i bakken.

Vi tar oss i å plukke frem telefonen like ofte i utide som i tide. Vi har også hentet ned oppfølgeren, I Dig It Expeditions. Her er historiemodusen mer fremtredende, men det er fortsatt samlemanien som styrer oss gjennom spillet.

I Dig It koster 6 kroner på App Store, mens Expeditions-varianten fins i en gratis Lite-utgave og en fullversjon til 17 kroner.

Build-a-lot & Build-a-lot 2: Town of the Year

Build-a-lot er en slags forenklet versjon av de eldste Sim City-spillene. Her får vi tildelt byer og spesifikke oppgaver for hver by. Vi må kjøpe tomter, få tegnet byggetegninger og til slutt bygge husene som skal stå på tomtene.

Når husene er bygget, tjener vi penger på leie, slik at vi kan kjøpe materialer og bygge flere hus. Underveis økes kompleksiteten ved at vi får tilgang på industribygg som lar oss kjøpe materialer billigere eller kjøpe arbeidskraft til en lavere kostnad.

Samtidig dukker potensielle problemer som eindomsskatt og slitasje på husene opp. For å unngå eiendomsskatt kan man bygge en bank som sender overskuddet til veldedighet. Slitasjen kan kureres ved at man foretar en husinspeksjon for hvert utstyrsnivå huset opparbeider.

Build-a-lot er særdeles vanedannende, og hver by kan ofte ta gode tjue minutter å fullføre. Spillet støtter flerprogramkjøring i nye IOS4, og dermed kommer man rett tilbake til byen man holdt på med om man går ut av spillet.

Vi har brukt ekstremt mye tid på Build-a-lot. Faktisk så mye tid at vi har spilt gjennom begge versjonene som ligger på App Store. Disse er svært like hverandre, men noen nye utfordringer og bygningstyper har kommet til. Dessuten kan man kjøpe arbeidere som jobber raskere.

Alt i alt er dette storslagen underholdning for folk som liker de enkleste formene for strategispill. Anbefales!

Build-a-lot fins i en gratis Lite-utgave på App Store. Fullvesjonen koster 11 kroner, mens oppfølgeren Build-a-lot 2 koster 17 kroner på App Store.

Se våre andre spilltester

Spilltest 9 - 23. april Spilltest 8 - 16. april Spilltest 7 - 19. mars Spilltest 6 - 12. mars Spilltest 5 - 5. mars Spilltest 4 - 26. feb Spilltest 3 - 19. feb Spilltest 2 - 12. feb Spilltest 1 - 5. feb

Vi vet at bøtesatsene for å snakke i mobiltelefonen mens man kjører ikke er hyggelige, og det er naturlig at å ha en arm mindre under bilkjøring kan føre til at man tar en pause fra bruk av blinklys- og langlysspaken samtidig som vindusviskerne kan bli knotete å aktivere.

Det du trenger er en håndfri, men de små håndfriene du fester på øret blir ofte liggende hjemme eller på jobben. Vi mener den beste løsningen er å ha en egen håndfriløsning i bilen, og dersom det ikke er innebygget i bilen din kan håndfrier som festes i solskjermen være en god løsning.

Vi har testet to slike opp mot hverandre fra de to produsentene som har laget en rekke forskjellige bilhåndfrier; Jabra Cruiser og Supertooth Buddy.

Les alle våre tester av trådløse håndfrier »

Design, brukervennlighet og funksjoner

(weblink) (weblink) (weblink) En mobilholder følger også med Buddy.

Supertooth Buddy

Det første vi legger merke til på Supertooth Buddy er at festemekanismen og selve håndfrien er delt i to, og festes i hverandre med en magnet. For å lade håndfrien er det dermed svært enkelt å fjerne den fra solskjermen. Dette gjør også at du kan bruke den som konferansehøyttaler eller lignende.

Supertooth Buddy lades ved hjelp av en Micro-USB-kabel, og med medfølgende utstyr kan du lade den via USB eller sigarettenneruttaket i bilen din.

De fem tastene er markert med tydelige ikoner, så du trenger bare å ofte håndfrien et kjapt blikk for å finne tasten for å ta telefonen, styre volumet eller avvise samtalen.

Håndfrien støtter tilkobling fra to telefoner samtidig, slik at den kan brukes uansett hvilke av de to tilkoblede telefonene som ringer.

Det er stort sett det du kan gjøre med Supertooth Buddy, og det er sannsynligvis akkurat det du trenger.

Kjekt er det også at en stemme leser opp telefonnummeret som ringer deg ved innkommende anrop, og du kan også bruke stemmestyring for å ringe ut.

Designmessig utmerker Supertooth Buddy seg som liten og tynn, og den festes i solskjermen i lengderetnignen. Mange vil imidlertid mene at den ser litt billig ut, med mye matt plast.

(weblink) (weblink)

Jabra Cruiser

Ved første øyekast er det vanskelig å skjønne hvordan du bruker Jabra Cruiser. For å ta telefonen trykker du på området over tastene, og de tre tastene lar deg bytte til neste eller forrige sang og sette på pause dersom du bruker mobilen din som musikkspiller.

Cruiser har også en innebygget FM-sender, slik at musikken du spiller fra mobilen din kan videresendes trådløst til bilstereoen.

Dette fungerer bra. Håndfrien har en egen tast for å aktivere FM-senderen, og ved å bruke volumtastene endrer du frekvens. Så snart du finner en frekvens som ikke brukes til kringkasting er du i gang.

I likhet med Supertooth One leses telefonnummeret til innringeren opp når det ringer, og om du spiller musikk via håndfrien dempes musikken mens du snakker i telefonen.

Volumtastene befinner seg på siden av håndfrien og en av/på-bryter er på motsatt side. Dette gjør at Cruiser er litt vanskeligere å styre mens du er opptatt med å kjøre bil, men musikktaster på håndfrien kan jo være en stor fordel for de som bruker telefonen som musikkspiller i bilen.

Cruiser kan også være tilkoblet to enheter på samme tid, slik at både jobbtelefoner og privattelefoner kan besvares på samme håndfri.

Som med Supertooth Buddy lades Cruiser via et Micro-USB-spor, og det følger med overgang fra sigarettenneruttaket.

Jabra Cruiser er altså ikke like lettfattelig som Supertooth Buddy, og klypen er en del av håndfrien slik at det ikke er like enkelt å ta enheten med seg.

Cruiser må sies å se litt penere ut enn Supertooth One, men er til gjengjeld større og festes på tvers av solskjermen.

Lydkvalitet

(weblink)

Supertooth Buddy

I din ende kan lyden stilles imponerende høyt, og selv om du har frieksos og kjører i oppoverbakke kan du nok fortsatt høre motparten klart og tydelig. Det er god bass i håndfrien slik at lyden høres naturlig ut, og får ikke for mye diskant uansett volum.

Motparten har heller ingen problemer med å høre deg, selv om lyden virker litt skarpere enn om du snakker rett i mobiltelefonen.

(weblink)

Jabra Cruiser

Her er lyden skarpere i din ende, og lyden låter ikke like naturlig som i Supertooth One. Det gjør det vanskelig å høre motparten om det er mye motorlyd, veistøy eller støy fra åpne vinduer enn med Supertooth One.

I 80-sonen og høyere ble det rett og slett så vanskelig å høre motparten at det bare var å gi opp, til tross for at bilen vi brukte ikke støyer spesielt mye.

Hvis du bruker FM-senderen mot bilstereoen din blir lyden bedre derimot klar og tydelig, og det er ingen problem å føre en samtale.

FM-senderen fungerer også greit til musikk, og lydkvaliteten oppleves like god som vanlig FM-radio.

Batterilevetid

Supertooth Buddy

Vår Buddy stiller med oppgitte 20 timer taletid eller 41,67 døgn hviletid. Dette er ganske voldsomt, og ladetiden skal likevel bare være på tre timer fra helt tomt til helt fullt.

Jabra Cruiser

Denne stiller med taletid på 14 timer eller 13 døgn hviletid. Du må altså lade litt oftere enn Supertooth Buddy, men ladetiden er bare omtrent to timer fra tomt til fullt.

Konklusjon

Supertooth Buddy stiller med desidert best lydkvalitet og best batterilevetid i testen samtidig som den er mest praktisk i bruk.

Dette er alt i alt et godt produkt som gjør akkurat det det skal på en god måte.

I tillegg er Supertooth Buddy omtrent 300 kroner billigere enn Jabras alternativ.

Det er en fordel for mange at Jabra Cruiser stiller med taster for å styre musikken, men det hjelper ikke så mye når lydkvaliteten under samtaler ikke er god nok.

Er du ute etter en trådløs håndfri du kan bruke flere steder enn i bilen, kan vi anbefale Plantronics Voyager Pro eller Jabra Arrow.

Konklusjon


+ Ålreit på SMS
+ OK lydkvalitet
+ Oversiktlig og fin musikkspiller


- Dårlig lyd i musikkspilleren
- For lite følsom skjerm
- Bare Edge til surfing GD510 Pop er en av LGs nyeste telefoner i den "lavere mellomklasssen", det vil si til rundt 1000 kroner.

Telefonen har kun én fysisk tast. Denne fungerer på mange måter slik som den ene tasten på Iphone. Ett trykk, og du er tilbake til hvilemodusen og hovedskjermen.

Den nevnte hvilemodusen har tre skjermbilder som du kan bla deg frem og tilbake i. Disse er nokså fastlåste, og kan brukes til blant annet kontaktsnarveier og sist brukte kontakter.

Nederst på alle de tre skjermbildene har du snarveier til anropsloggen, kontaktene, meldinger og hovedmenyen.

Dårlig skjerm

Skjermen til GD510 er vanskelig å bli glad i. Den er nemlig ikke følsom nok, og du må ofte dra fingrene over skjermen og trykke på den mange ganger før den reagerer. Og reagerer den, tar det gjerne litt tid.

Bortsett fra tregheten, er GD510 en god telefon å skrive SMS med. Alt er logisk og oversiktlig, og ordboken er god.

Å surfe på nett med GD510 er ikke spesielt enkelt. I tillegg til at telefonen er treg, er den raskeste surfeteknologien Edge. Nettleseren er heller ikke spesielt god, og gir deg liten oversikt over hva du egentlig ser på når du surfer på vanlige nettsider. Sider laget spesielt for mobiltelefoner tar også veldig lang tid å laste.

E-post er omtrent like håpløst. Kobler du for eksempel telefonen opp mot en Gmail-konto, får du e-postene dine listet opp i et salig kaos uten sortering overhodet.

Lyden ved samtale er det imidlertid ingenting å klage på. Lyden er klar i begge ender, og ingen hadde problemer med å høre hva motparten sa.

Svak på multimedia

Musikkspilleren til GD510 er oversiktlig og enkel å bruke. I tillegg har du en lydutjevner hvor du kan justere lydbildet. Lyden er dessverre ikke særlig god uansett hvilke instillinger du bruker. I lengden er det mer behagelig å lytte til stemmene på den innebygde FM-radioen. Denne er forøvrig også fin og oversiktlig, selv om søkefunksjonen ikke er helt god.

GD510 har også et kamera. Dette kan ta tre megapikslers bilder. Bildene blir imidlertid ikke særlig gode med mindre du har skikkelig flaks med lysforholdene. Detaljene blir for det meste veldig uklare.

For å oppsummere kan vi si at LG GD510 Pop kan fungere som en ekstratelefon. Den fungerer godt til å sende SMS og til å ringe med, men feiler litt for mye på de fleste andre områder. Skal du bruke telefonen mye og til mange ulike formål, vil vi derfor rett og slett råde deg til å styre unna.

Alternativene

Er du miljøentusiast, vil du sannsynligvis like Sony Ericssons Naite. Her får du ikke trykkskjerm, men en fin og grei SMS-telefon. Er det trykkskjerm som gjelder, kan LGs egen KP 500 være verdt en titt.

(weblink) (weblink) (weblink) (weblink) (weblink) I pakken finner du ingen bæreanordning, og bare det mest nødvendige. Aliph er produsenten bak Jawbone-håndfriene, som er kjent for å ha avansert støykansellering. Vi har tidligere testet Jawbone Prime og Jawbone 2, som du omtrent kan snakke i under et bombeangrep.

Lettvekter som sitter godt

Nå er det Jawbone Icon som er på testbenken. Denne er mindre enn sine to forgjengere, og kommer i en hel rekke fargevarianter. Vekten har også gått ned fra Primes 11 gram til 8,2 gram.

Icon sitter godt i øret, selv om den sitter nokså langt ute. Her hører du alle lyder fra utsiden mens håndfrien er i øret. I pakken finner du øreputer til bruk uten ørebøyle i tre varianter, og fire varianter der det er meningen å bruke den medfølgede ørebøylen i tillegg.

Enkel i bruk

Knappen for å ta telefonen og legge på er på toppen, og for å avvise en innkommende samtale holder du den inne. Om du holder knappen inne under en samtale slår du av og på støykanselleringen, og om du trykker på den uten å være i samtale får du vite hvor mye batteritid som gjenstår avrundet til nærmeste time gjenstående samtaletid.

Sistnevnte er en svært hendig funksjon vi ikke har sett på noen håndfrier tidligere. Den vanlige metoden med et blinkende rødt lys når det er lite strøm igjen ender som regel bare med at man venter til håndfrien begynner å skurre under samtaler før laderen letes frem.

Når telefonen ringer får du en stemme i øret som leser opp telefonnummeret til den som ringer deg. Det betyr at du enkelt kan avvise selgernummer som er ukjent eller begynner på to.

For å slå håndfrien av eller på, skyver du på en bryter på baksiden.

En ekstra praktisk funksjon er at håndfrien kan være koblet til to telefoner samtidig. Det betyr at jobbtelefonen og privattelefonen kan være tilkoblet, og uansett hvilken av telefonene som ringer kan du ta samtalen med håndfrien.

Jawbone Icon fungerer altså stort sett som en vanlig håndfri, men stiller også med noen funksjoner som gjør håndfrien ekstra praktisk.

Batterilevetiden er oppgitt til 4,5 timers taletid eller 10 dager hviletid. Det er omtrent samme som Jawbone Prime, og absolutt godkjent.

Knerter støy

Jawbone-hodesett har til vane å tilby svært god støykansellering, og Jawbone Icon er ikke noe unntak. Vi slo på stereoanlegget så høyt at det var umulig å høre motparten, men motparten hørte likevel undertegnede helt tydelig.

Vi hadde aldri noen problemer med å høre motparten, eller omvendt. I de lange samtalene blir det likevel litt slitsomt fordi lyden er skarpere og mindre naturlig enn om du bruker mobiltelefonen alene.

(weblink)

Konklusjon

Jawbone Icon koster rundt 800 kroner, noe som absolutt ikke er lite penger for en håndfri. Plantronics Voyager Pro gir bedre lydkvalitet i en skikkelig proff innpakning og Jabra Arrow har også god lydkvalitet samtidig som prisen er lavere.

Skal du ha en liten håndfri med god støykansellering, kan Jawbone Icon være håndfrien for deg.

Les flere håndfritester »

+ Grei byggekvalitet


- Svært treg
- Elendig skjerm
- Dårlig kamera
- Må lades ofte
Det blir fler og fler av de billige Android-telefonene om dagen. HTC har allerede hatt modellen Tattoo på markedet en stund, og følger nå opp med Wildfire som siste billigmodell.

Det er ikke lenge siden kinesiske Huawei imponerte oss ved å vise hvor mye kan kan få for pengene. Dessverre er HTC Wildfire både dyrere og dårligere.

Dårlig skjerm

Vi forventer oss ikke noen toppskjerm på en mobil til rundt 2300 kroner. Likevel skuffer Wildfire betydelig når det kommer til nettopp skjermen. Oppløsningen er så lav at skriften på mobilutgaven av nettsteder blir vanskelig å lese uten at man zoomer inn.

Bilder og video tar seg slett ikke så godt ut som vi skulle ønske, til tross for at fargegjengivelse og innsynsvinkel er kurant.

Treeeeeg

Til tross for at telefonen har vesentlig lavere oppløst skjerm enn billigalternativet fra Huawei, er det som foregår på skjermen også betydelig tregere. Dette viser seg ved at telefonen sliter med å spille av også forholdsvis lavoppløst film, men selv enkle basisfunksjoner lider under problemet.

Det oppstår forholdsvis ofte store forsinkelser i ringemenyen, og det kan ta sekunder før telefonen tar igjen fingrene til brukeren. Forsøker man å korrigere feilvalg ved å trykke mens telefonen ikke reagerer, ender man ofte opp med å gjøre problemet verre.

Lydkvaliteten under samtale er på det jevne. Tekstmeldinger fungerer berøringsskjermen greit til, men tastene blir litt små på skjermen som er 3,2 tommer stor.

God byggekvalitet

HTC Wildfires byggekvalitet og materialvalg er bedre enn hos billigkonkurrenten fra Huawei, og her finner vi også skikkelig minijack til å koble til hodetelefoner.

Lydkvaliteten i denne minijacken er god og den kan drive store hodetelefoner. Musikkspilleren lider under de samme treghetene som resten av telefonen, og det er en frustrerende opplevelse å navigere selv forholdsvis små musikksamlinger.

Kameraet som er på fem megapiksler tar dårlige bilder. Fargegjengivelsen henger ikke på greip og detaljgjengivelsen er ikke stort bedre. Vi forventer ikke underverker sett i forhold til prislappen, men her for vi også store mengder komprimeringsstøy på høyeste kvalitet. Dette burde være helt unødvendig.

Ikke spesielt god på... noe som helst

For proffbrukere er Wildfires e-poststøtte grei nok, og om det ikke var for den lavoppløste skjermen hadde nettleseren også vært grei nok. Vi savner dessuten en forhåndsinstallert filutforsker, slik at vi kunne funnet igjen vedleggene telefonen ikke har støtte for å åpne.

Alt i alt har ikke Wildfire noen paradegren, og på det meste unntatt byggekvalitet og materialvalg er det altfor tydelig at dette dreier seg om en telefon i det billige hjørnet. Heldigvis fins det alternativer.

Alternativene

I denne testen har vi sammenliknet endel med Huawei U8230 Social. På grunn av den svært lave prisen på Huaweis alternativ regner vi den som sterkeste alternativ dersom man kan leve med å kjøpe overgang fra mikrojack til minijack. U8230 koster fra rundt 1900 kroner.

Såvidt dyrere er Sony Ericssons X10 Mini. Den er knøttliten og gjør det meste riktig der Wildfire tråkker i salaten. Samsungs Galaxy Spica ble oppgradert til Android 2.1 for ikke lenge siden, og er nok også et bedre alternativ.

Konklusjon


+ Svært bra tastatur
+ Solid utseende
+ God skjerm
+ Flott som musikkspiller


- Litt klumpete
- Mangler minnekort Corby har vokst seg til en hel liten familie med mobiltelefoner. Samsung har tatt tak i utfordringene vi opplevde med den vesle Corby-modellen i januar. Pro-modellen har WiFi, super-3G, bedre kamera og qwerty-tastatur. Prisen har riktignok også steget, men denne Corbyen er likevel et godt alternativ for dem som ønsker seg en forholdsvis rimelig trykkskjermtelefon.

Suveren på SMS og annen skribling

Vi lot oss imponere av tastaturet som skyves frem. Mobilen ligger godt i hendene og det føles naturlig å taste i vei med tomlene på den nordiske qwerty-tastefjølen. Corby Pro markedsføres som en telefon til benyttelse av sosiale media, og der skuffer den da heller ikke.

Facebook og Myspace-applikasjoner er inkludert. Det samme er en nettleser som burde byttes ut med Opera Mini. Den medfølgende nettleseren støtter nemlig ikke sider i full størrelse og tilpasser ikke disse til mobilformat.

Det er en nitidig prosess å sette opp en e-post-konto med Corby Pro. Men når man først har angitt alle innstillingene så oppdateres innboksen som den skal, og det er nytelse å forfatte meldinger på det gode tastaturet.

Stor og fin skjerm

Skjermen på 2,8 tommer oppleves som stor og behagelig å hvile blikket på. Det burde endog være mulig å se en hel film på den uten at øynene blir røde og hodepinen fremtredende grunnet overdreven mysing.

Hvis du skal se film bør du forresten anskaffe et anstendig minnekort også. Denne mobilen er utstyrt med stakkarslige 150 megabyte internminne og intet medfølgende Micro-SD-kort. Heldigvis har minnekort blitt stadig billigere.

Corby Pro gjør en kjempejobb som musikkspiller. Musikkfiler og podcasts kategoriseres på en oversiktlig måte. I tillegg er lyden helt upåklagelig for en mobil i denne prisklassen.

Kameraet er bedre enn på Corbyen vi testet tidligere i år. Det betyr imidlertid ikke at Pro-utgaven kan erstatte et vanlig digitalkamera. Bildene kan være en anstendig bakhåndsløsning når lysforholdene er gode.

Alt i alt ble vi glade i det ikke helt feilfrie familiemedlemmet Pro. Musikkspilleren gjør en hederlig jobb, og det er en glede å bruke trykkskjermen til å holde seg oppdatert på sine sosiale nettverk.

Alternativer

Det mest åpenbare alternativet til Corby Pro er Huawei U8230 Social. Her får man en ekstremt billig, fullfunksjons Android-telefon. Samsungs egen I5500 Galaxy2 kan bli et alternativ til omtrent samme pris som Corby Pro, men denne har vi foreløpig ikke testet.

Det er vanskeligere å finne et fullgodt alternativ med qwerty-tastatur. For noen hundrelapper ekstra kan Sony Ericsson Xperia X10 mini pro være en spennende løsning.

Skjerm: LCD,trykkfølsom. 4,3 tommer, 480 x 272 piksler
Lagringsplass: 4 GB lagring, støtte for MicroSD minnekort
Inn-/utganger: Proprietær
Dimensjoner: 12,7 x 8,5 x 2,3 cm, 224 gram
GPS-mottaker: SIRF StarIII med InstantfixII, 20 kanaler

TMC: Ja (ekstrautstyr)
Medfølgende kart: Europa, USA, Canada
Kartleverandør: Tele Atlas
Pris: Ca 2000 kroner
(weblink) Bilholderen er svært god, og en av de beste løsningene på markedet. (Alle foto: Marius Valle) (weblink) Hovedmenyen er svært enkel å forholde seg til. (weblink) Ruteoppsummeringen gir deg et overblikk over hvor ferden bærer avsted. (weblink) Ruten vises tydelig i kartet. Den gule pilen indikerer at du skal svinge eller følge veien videre. Go750 er en toppmodell fra Tomtom. Den er lillebroren til Go950, men er i praksis helt lik. De store forskjellene er at det ikke følger med TMC-mottaker eller fjernkontroll til Go750. Utover dette er modellene like. Faktisk går det ikke an å skille dem fra hverandre.

Så dette betyr at du her får det samme som på den dyreste modellen.

Det er mye vi liker med Go750. Bilholderen mener vi er en av de beste på markedet. Du kobler strøm direkte til holderen i stedet for til selve GPS-enheten. Deretter fester du GPS-enheten til holderen. Dette gjør det svært enkelt å feste og fjerne GPS-en. Holderen festes for øvrig til frontruten med en sugekopp.

Skjermen til Go750 er 4,3 tommer stor og passe lyssterk. Det er ikke snakk om noen vanvittig høyoppløst skjerm, men til GPS-navigasjon fungerer den meget bra.

Siden dette er et Tomtom-produkt er menysystemet fryktelig enkelt. Så snart du har startet opp GPS-en får du en hovedmeny med raske valg for å sette opp ny rute og en del andre funksjoner. Ikonene er store og enkle å forstå, så her kommer du raskt i gang.

Å taste inn en adresse er lekende lett. Velg først land og by (disse valgene huskes til neste gang), og deretter adresse og husnummer.  Etter en ruteoppsummering er du i gang.

God navigasjon

Ruten vises som en tydelig strek i kartet. Her er det lett å følge med på hvor du skal. Svinger langs ruten vises som piler i veibanen. I tillegg vises ikoner under kartet. Disse angir neste sving, rundkjøring eller lignende. Om det er et stykke til neste sving vises også avstand til svingen i meter.

Dersom det er svinger rett etter hverandre vises to ikoner, slik at du vet hvor du skal rett etter neste sving.

I tillegg vises hastigheten din, og eventuelt fartsgrensen på stedet om du bryter denne. Du får også informasjon om avstand til målet, forventet ankomsttidspunkt og antatt tid til du er fremme.

Vi liker spesielt feltvalgassistenten som tydelig viser hvilken avkjøring du skal ta. På motorveien er dette spesielt praktisk, og i alle fall om du beveger deg på de store motorveiene i Europa. Det vises et bilde av veien, feltene, en pil som viser hvilket felt du skal ligge i og hvilket skilt som skal følges. Det er så godt som umulig å misforstå.

Her får du også funksjonen IQ Routes, som skal hjelpe til å velge ut den beste ruten utifra informasjon fra et stort antall fartsmålinger fra andre Tomtom-brukere. Det betyr at ruten fra og til samme punktet kan være annerledes på mandags morgen enn søndags kveld, for å unngå trafikkorkene.

Underveis får du god stemmeveiledning. Det er ikke noe problem å følge med på hvor du skal, selv om du ikke ser på skjermen.

(weblink) Det øverste ikonet viser at tilkoblet mobil har fått ny SMS. Det nederste lar deg legge til en fotoboks som ikke er på kartet. Dersom det er fotobokser langs ruten markeres disse både visuelt og med en varsellyd.

Tregt etter svingen

En ting vi er litt misfornøyde med er at kartet ikke alltid henger med når du svinger. Det vil si at kartet vises slik det var før du svingte, og det kan ta noen sekunder før det viser hvor du skal videre. Dette kan gjøre at du blir litt desorientert.

Utover dette har vi ikke noe å utsette på selve navigasjonsopplevelsen. Faktisk skal vi berømme Tomtom for å gi anvisninger som overraskende ofte stemmer helt ned til husnummeret. Dette er ofte et problem på andre GPS-er.

Om du underveis trenger å omgå en sperring i veien, eller trenger å kjøre via for eksempel en bensinstasjon er det lett å legge inn dette.

(weblink) Lane Assist - filvalgassistenten - hjelper deg å velge riktig avkjøring. (weblink) Her vises også hvilet felt du skal velge nederst, og skilt du skal følge øverst i høyre hjørne. Du kan også sette opp kjøreruter på forhånd ved hjelp av ruteplanleggeren. Dette gjør det enklere å konferere med en kartbok før du legger ut på landeveien, og kan hjelpe deg med å unngå unødvendige fergeleier, landeveier og annet GPS-en kan finne på å foreslå.

Koble til en mobil

Utover navigasjon byr Go750 på en del ekstra funksjoner. Mobiltilkoblingen gjør at du kan bruke enheten som håndfri. Men funksjonen går utover dette. 

Du kan for eksempel hente inn telefonboken fra telefonen, og du kan lese og skrive SMS med enheten. For mange er det kanskje ikke veldig  mye mer praktisk å skrive SMS på GPS-en, men det gir en mer helhetlig brukeropplevelse – det er som om Go750 er en mobiltelefon i seg selv.

Treg dokumentleser

Go750 har også en dokumentleser, hvor det er lastet inn en grei førstehjelpsguide. Denne kan være lur å lese igjennom for alle som vil være forberedt på en eventuell nødsituasjon. Dokumentleserten byr også på en guide til praktisk informasjon for en rekke europeiske land.

Dessverre er dokumentleseren fryktelig treg, og nytteverdien er ganske begrenset spør du oss.

Skulle du ha stor glede av det kan du også se bilder på Go750. Disse må du i så fall laste over på et minnekort eller overføre til selve enheten med PC-tilkobling.

Støtter TMC

På ekstra-listen finner du ellers støtte for TMC (trafikkmeldinger), men dette krever at du kobler til ekstrautstyr som aktiverer funksjonen. Skulle du ønske deg dette bør du heller se på storebror Go950.

Det er også en bensinpris-tjeneste som gir deg oversikt over bensinprisene, men denne krever at du kobler enheten til PC-en for oppdatering. Dette burde blitt lastet ned over mobiltilkobling spør du oss.

Go750 er som nevnt mer eller mindre prikk lik storebror Go950 i praktisk bruk, så vi anbefaler at du også leser testen av denne modellen.

Konklusjon

Om du vil ha en GPS som er knallsterk på navigasjon og som er svært brukervennlig er det ingen vei utenom Tomtoms produkter. Produsenten ligger helt i toppsjiktet sammen med noen få andre produsenter når det kommer til sterke navigasjonsenheter.

Det vi liker med Go750 er at den har en veldig praktisk bilholder med strømtilkobling slik at du slipper å fikle med å koble til strømmen når du skal bruke GPS-en. Vi liker også at menyene er svært enkle å bruke.

Selve navigasjonsopplevelsen er god, med godt markerte ruter, enkle anvisninger og god stemmeveiledning. Underveis får du varsler om fotobokser, og har du koblet Go750 til PC-en på forhånd får du også lastet inn varsler om stengte veier og andre ting som påvirker kjøreruten din.

Dog er vi litt misfornøyde med at kartet av og til later til å henge litt etter når vi har svingt.  Dette kan føre til enkelte misforståelser.

Men hovedinntrykket er at Go750 er en knallsolid GPS. Om du er villig til å punge ut 2000 kroner kan vi trygt anbefale Go750. 

Konklusjon


+ Fulltastatur i slank innpakning
+ Godt med funksjonalitet
+ HD-videoopptak


- Menyene ikke optimert for touch
- Litt glatte taster
- Ikke like bra på stillbilder som Vivaz
For en tid tilbake lanserte Sony Ericsson Symbian-telefonen Vivaz. Slik seg nærmest hør og bør har de nå lansert en tilsvarende modell med fullt tastatur, nemlig Vivaz Pro.

Dersom du mener å ha sett en lignende kombinasjon før, så har du helt rett. Sony Ericsson har en tilsvarende duo i telefonene X10 Mini og X10 Mini Pro, henholdsvis uten og med tastatur.

Tastatur klemt inn

Vivaz Pro har fått plass til tastaturet uten størrelsen har blitt plagsomt mye større enn lillebroren Vivaz. Vivaz Pro er med andre ord også en forholdsvis slank telefon selv om den er et par milimeter tykkere enn modellen uten tastatur.

Tastaturet er godt å bruke og har norske bokstaver, men vi synes tastene kunne vært bedre markert. På baksiden finner du av/på-knappen. Denne er så liten at den blir vanskelig å betjene. De dedikerte ringetastene foran på telefonen har vi derimot ikke noe å utsette på.

Solid, men litt traust

Den 3,2 tommer store skjermen er ingen gigant, men stor nok til at Vivaz Pro kan fungere også som profftelefon dersom du er ute etter en kompakt variant av arten. S60-menyene er enkle å bruke uten at de har noe å skjemmes over utseendemessig heller. Menyene begynner derimot å bli noe gammelmodige, og det merkes at disse menyene ikke er optimert for trykkskjerm. Skjermen er forøvrig av den restitive sorten, noe som gjør at du ikke får den gode flyten som moderne kapasitive berøringsskjermer har.

Funksjonelt er det ikke mye å sette fingeren på. Du kan åpne dokumenter, synkronisere med Exchange-serveren på jobben og se på kartet hvor du befinner deg. Nettleseren er ikke den mest moderne, men med super-3G går det i det minste kjapt å laste ned nettsider.

Fortsatt HD

Selv om du ønsker fullt tastatur trenger du ikke gi avkall på et skikkelig kamera. Vivaz Pro har nemlig et kamera på 5 megapiksler. Stillbildene havner midt på treet kvalitetsmessig, men vel så interessant her er at du kan ta opp video i HD-oppløsning. Selv om det er langt igjen til kvaliteten dedikerte videokamera kan oppvise er det milevis foran det den gjengse mobil kan varte opp med.

Avspilling av video er ikke like imponerende. Om du skulle ha et behov for å se en spillefilm på en 3,2 tommers skjerm, så kan du ikke bare laste over filmene du har lastet ned. Vivaz Pro spiller nemlig ikke av filmer i Divx-format direkte.

Mp3 og andre lydformater takler den imidlertid fint, og lyden er også god.

Konklusjon

Om du likte Vivaz, men savnet fulltastaturet, kan Vivaz Pro være midt i blinken. Konkurransen er imidlertid hard, og du har flere alternativer finnes også.

For eksempel er Sony Ericssons Xperia X10 Mini Pro et godt alternativ om du vil ha en mer leken telefon. Den er noen hundrelapper billigere og er bedre å betjene takket være Android-menyene og den kapasitive skjermen.

Nokia N97 Mini bør også vurderes. Den ligger i samme prisklasse, kjører samme menysystem og har både trykkskjerm og tastatur, men mangler HD-video.

Er du derimot avhengig av både HD-videoopptak og fullt tastatur, er det derimot få eller ingen alternativer til Vivaz Pro.

Konklusjon


+ Fortsatt kompakt
+ Godt fulltastatur
+ Gode menyer på tross av Android i "gammel" versjon


- Skjerm blir for liten for proffbrukeren
- Ikke like liten og sjarmerende som X10 Mini
- Faller litt mellom to stoler
Xperia X10 Mini Pro fra Sony Ericsson er noe så sjelden som en Android-telefon med fulltastatur.

Hadde det ikke vært for at den er litt større i alle retninger, kunne vi fort tatt dette for å være en X10 Mini, som tidligere har blitt rost opp i skyene. Bortsett fra tastaturet er det nemlig svært lite som skiller disse to telefonene.

Gode gener

Dette er uten tvil positivt. X10 Mini Pro er i likhet med sin mindre tvillingbror en kompakt og enkel Android-telefon med oversiktlige og brukervennlige menyer.

Sony Ericsson har tilpasset menyene slik at de fungerer godt med den lille skjermen.

Og nettopp skjermen er det største minuset ved X10 Mini Pro. Det er vanskelig å få i både pose og sekk, og størrelsen på X10 Mini Pro gjør at det ikke er plass til en større skjerm enn den 2,55 tommer store skjermen du finner her.

Med "Pro" i navnet forventer vi at X10 Mini Pro skal tilfredsstille også krevende proffbrukere. Dessverre begrenses tilgjengelig informasjon på skjermen når du for eksempel skriver meldinger eller bruker kalenderen av den minimale skjermstørrelsen. Det samme gjelder startskjermen, som blir i enkleste laget dersom du er på utkikk etter en profftelefon.

Lite og lekkert

Det er synd at skjermen begrenser nytten til X10 Mini Pro. Fulltastaturet fungerer nemlig svært bra, og selv om det er lite er det enkelt å betjene. At du har våre norske spesialtegn på egne taster er også et stort pluss.

X10 Mini Pro kjører versjon 1.6 av det populære Android-operativsystemet. Dette er langtfra siste nytt, men heldigvis har Sony Ericsson annonsert en oppdatering til den mer moderne 2.1-versjonen i løpet av høsten.

For de mest teknologi-frelste vil nok det eldre operativsystemet være et lite minus ved X10 Mini Pro. At menyene er svært forenklet og mange menyvalg du ellers er vant til å finne er tatt bort er også et minus for slike brukere, men de aller fleste vil nok sette pris på den økte brukervennligheten dette gir.

Tettpakket

Selv om X10 Mini Pro er nokså liten, mangler det ikke på teknologi. Selv om surfing på vanlige nettsider er en blandet opplevelse på den lille skjermen, går det i det minste kjapt siden X10 Mini Pro har både super-3G og Wi-Fi. FM-radio og GPS-mottaker har Sony Ericsson også funnet plass til.

Enkelheten går igjen i musikkspilleren og kameraet. Her er det få valgmuligheter, men i likhet med sine X10-søsken er lydkvaliteten meget bra, og kameraet tar gode bilder.

Vi brukte X10 Mini Pro i to-tre døgn før laderen måtte frem, noe som er godkjent. Samtalekvaliteten var det heller ikke noe å si på.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at X10 Mini Pro kan være en glimrende telefon for mange. Det største problemet finnes i Sony Ericssons egne rekker. Dropper du fulltastaturet er nemlig X10 Mini et alternativ du ikke kan overse. Ikke bare sparer du noen hundrelapper, men du får en telefon som er noen viktige milimeter mindre og kan slå seg på brystet som verdens minste Android-telefon.

Selv om proffbrukeren vil sette pris på det gode tastaturet, blir skjermen for liten og funksjonaliteten for begrenset til at X10 Mini Pro kan sies å være en fullverdig profftelefon. For ivrige tekstere som vil ha en liten telefon og som kan leve med at det til tider blir litt uoversiktlig på den lille skjermen, er X10 Mini Pro et utmerket alternativ.

Konklusjon


+ Solid byggekvalitet
+ Stilig design
+ Enkel å bruke
+ God batteritid


- Begrenset funksjonalitet på nett
- Hverken 3G eller WiFi
- Elendige, medfølgende øreplugger
- Dårlig kamera
6303i Classic er Nokias alternativ for førstegangskjøpere og andre som er ute etter en solid og rimelig mobiltelefon. Dette er den oppdaterte utgaven av Nokia 6303, som ble sluppet i fjor sommer.

Telefonen ser stilig ut og fremstår som svært solid. Testeksemplaret med fargekombinasjonen sort og metall er tøff. Det er også mulig å velge mellom en del andre farger.

God begynner-mobil

De grunnleggende funksjonene på 6303i fungerer bra. Det er enkelt å finne frem i menyen med 3 x 3 ikoner og skriftstørrelsen på skjermen kan raskt justeres for både tekstmeldinger, menyer og nettbruk. Tastene er utmerkede for SMS-skriving.

Kameraet kan til og med knipse brukbare bilder hvis man har solen i ryggen.

Vi er også fornøyd med hvor enkelt det å organisere hverdagen med denne mobilen. Kalender og notater synkroniseres raskt med Nokia PC Suite.

Fin musikkspiller

Mediespilleren til Nokia 6303i er ekstremt lettfattelig. Menyen er intuitiv og oversiktlig. Vi fant umiddelbart artistene og låtene vi ville lytte til. Det er også helt uproblematisk å lage egne spillelister. I tillegg holder mediespilleren oversikt over hvilke sanger du spiller oftest og hva du spilte sist.

Det medfølgende micro-SD-kortet på 2 GB gir rikelig med plass til MP3-filer. Dersom det likevel ikke oppleves som tilstrekkelig er det utskiftbart med andre micro-SD-kort på opptil 8 GB.

Du kan faktisk glede deg over meget god lydkvalitet dersom du bytter ut de medfølgende pluggene med ditt eget hodesett. Denne telefonen kan altså fint erstatte mindre MP3-spillere.

Krevende brukere bør styre unna

Denne klassisk utformede telefonen fra Nokia kommer imidlertid til kort når det gjelder mer avanserte funksjoner. Videokameraet er i praksis ubrukelig. Det samme kan sies om videoavspilleren som er kresen på typen filer man serverer. Betydningen av dette er uansett minimal, da den lille skjermen neppe gir den store filmopplevelsen.

Internett kan brukes til å holde seg oppdatert på nyheter og Facebook. Men ikke surf for lenge, for da henger telefonen seg opp og gir beskjed om at minnet er fullt. Når man hverken kan koble seg opp til trådløst nett eller 3G kan man like gjerne begrense nettbruken til "nødsituasjoner".

6303i er grei til vanlig bruk. De ivrigste mobilentusiastene kjøper uansett helt andre ting enn Nokias enkleste modeller.

Alternativer

Dette er mobilen for deg som er ute etter en solid bygget basismodell. For dem som er villige til å bytte ut stål med plast, burde smarttelefonen C5 fra Nokia utgjøre et bedre alternativ. C5 ble anbefalt av Amobil i begynnelsen av juni.

De miljøbevisste bør ta en titt på Sony Ericsson Naite. Hvis du er ute etter trykkskjerm, men ikke vil betale de normalt forholdsvis høye prisene for dette så kan vi anbefale Samsungs Corby.

Konklusjon


+ Prisen
+ Mye teknologi
+ Ligger godt i hånden
+ God nettleser
+ Bra proffunksjoner
+ Rask
+ Mange smarte løsninger


- Dårlig kamera
- Skjermen kunne vært bedre
- Mikrojack
- Upraktisk plastluke over utganger
Huawei er et nytt merke når det kommer til mobiltelefoner i Norge. Den første telefonen vi har inne til test fra det kinesiske selskapet er en billig Android-telefon som har en prislapp på i underkant av 2000 kroner.

Telefonen heter U8230, men i Norge har den, etter en navnekonkurranse på Facebook, fått det mer velklingende navnet Social. Til under 2000 kroner er det ingen overaskelse at Social i stor grad er laget av plast.

Mye plast

Huawei Social er ikke av de letteste telefonene, men den ligger godt i hånden og føles heller ikke altfor tung i lomma.

På designsiden er den forholdsvis stilren. Mesteparten av telefonen er laget i hvit plast, og det går en sølvstripe rundt langs kantene. Rundt skjermen finner vi en sort ramme, mens vi finner sølvfargen fra kantene igjen også rundt kameralinsen bak.

Det vi irriterer oss mest over når det gjelder Social eller U8230 er en stor luke som ligger over lydutgangen og USB-inngangen. Denne luken er såpass stor at vi mistenker at den vil få hard medfart i lommen.

Stor og god skjerm

Med en skjerm på 3,5 tommer har vi nok plass å boltre oss på. Social har en såkalt kapasitiv skjerm. Dette betyr at den er følsom for berøring, og ikke trykk. Det betyr at telefonen reagerer raskt uten at man må trykke hardt på skjermen.

Basisfunksjonene utfører telefonen godt. Her er det tydelig og god lyd, og vi kan stille lyden ganske høyt. Tekstmeldinger er også enkelt og greit å skrive på skjermtastaturet.

Super på kontoroppgaver

For proffbrukerene stiller Huawei Social sterkt. Telefonen har omfattende løsninger for e-post som burde tilfredsstille også krevende brukere. Om ikke det var nok er de også enkle å sette opp.

Spesielt setter vi pris på Exchange-løsningen som lar brukeren av Social sette opp hvor ofte e-posten skal sjekkes avhengig av tid på døgnet. På denne måten slipper man at telefonen bruker masse batteritid på å sjekke jobbkontoen midt i helgen.

Støtte for visning av de fleste vedleggsformater har telefonen også. Om man ønsker å redigere disse formatene må man kjøpe kontorprogrammet som kun følger med i en lettversjon.

Nettleseren er god og rask. Telefonen er utstyrt med Edge, super-3G og trådløst nett. Dermed er man stort sett garantert raskeste tilgjengelige tilkobling der man er.

Utvidet skrivebord

Huawei Social kjører for det meste originale Android-menyer. Noen egne vrier har likevel produsenten lagt inn. På Social blar vi ikke bare sidelengs i skrivebord, men vi kan også bla opp og ned.

I tillegg har telefonen egne småprogrammer som Huawei har kalt Emotion Widgets. Disse fungerer helt greit, men man kan også laste ned nye fra den innebygde programbutikken Android Market om man ønsker det.

Mikrojack i 2010

Telefonen gjør for det meste et særdeles godt inntrykk. På multimedia brister inntrykket litt. Kameraet på 3,2 megapiksler tar ikke veldig gode bilder, og videoopptaket er ikke noe å rope hurra for.

Likevel er bildene ikke veldig mye dårligere enn det vi får ut av vesentlig dyrere Android-modeller som HTC Legend. Så til prisen klarer vi ikke å notere det voldsomme trekket her.

Et designvalg som virker helt unødvendig er mikrojack-tilkoblingen. Selskaper som Samsung og Sony Ericsson tviholdt lenge på sine egne tilkoblingsstandarder, men selv disse har nå gått over til vanlig minijack.

Overgang eller minnekort følger ikke med og må kjøpes ved siden av. Lyden i spilleren er helt grei, og de medfølgende hodetelefonene lar seg bruke til musikkavspilling, selv om lyden blir ganske bassfattig.

Det grunnleggende

Huawei U8230 fungerer utmerket under samtale, og volumet blir høyt nok. Lyden er klar og tydelig, selv om den ikke når opp blant de heftigste telefonene med aktiv støydemping og liknende funksjonalitet.

Trykkskjermen er også responsiv nok til at tekstmeldinger går i en fei. Til tross for at Huawei har klart å pakke svært mye inn i en billig pakke gjør den altså fortsatt de viktigste tingene på en god måte.

Alternativene

Alt i alt har Huawei U8230 eller Social imponert oss på de fleste områder. Til under 2000 kroner kommer vi faktisk ikke på noen gode alternativ som kan det samme som den.

Det svake kameraet går igjen i langt dyrere Android-telefoner, så vi står egentlig i hovedsak igjen med to unødvendige irritasjonsmomenter; en stor plastluke på toppen og mikrojack-tilkobling for lyd.

Om man skal peke i retning av alternativer måtte det være Samsung Galaxy Spica. HTC har akkurat sluppet en billigmodellen Wildfire, men denne er ikke ferdig testet ennå.

Om man ikke trenger en smarttelefon kan Samsung Monte være et greit og rimelig alternativ.

NB! Vi gjør oppmerksom på at i underkant av 2000 kroner er veiledende pris fra Huawei. U8230 har en eksklusiv lanseringsperiode hos kjedene Elkjøp og Lefdal, og disse priser telefonen for øyeblikket til 2500 kroner, selv om den også der kostet under 2000 kroner den første uken.

En uke eller to etter at denne testen er publisert vil også alle de vanlige nettbutikkene få tilgang på telefonen, og det er altså hos disse du bør kjøpe den om du skal få den til riktig pris.

Konklusjon


+ Romslig skjerm
+ 2 GB minnekort med i pakken
+ 3,5 mm lydutgang


- Dårlige talltaster
- Laber lyd i musikkspilleren uten eget hodesett Nokia 7230 er en av de nyeste telefonene for deg som helst ikke vil ut med mer enn tusen kroner for en mobiltelefon. Det er også en telefon for deg som slett ikke har behov for det mest avanserte av teknologi og funksjoner.

Telefonen er fin i formene, og behagelig å holde i hånden. En riflet bakside gjør at du får bedre grep.

Harde taster

Tastene er vi imidlertid ikke så fornøyde med. Menytastene er litt lite responsive. På plusssiden er de store nok for de aller fleste typer av fingre.

Talltastene er etter vår mening både for harde og bråkete. Å skrive SMS med 7230 er både ubehagelig og irriterende i lengden.

Skjermen til 7230 er 2,4 tommer stor, en veldig behagelig størrelse. Her får du god oversikt over hva du driver med, samtidig som skjermen fungerer godt til å vise bilder. Ser du dårlig, kan du også få ekstra stor skriftstørrelse om du ønsker.

Vil du surfe på telefonen, får du 3G som raskeste surfehastighet. Telefonens innebygde nettleser fungerer ikke særlig godt, men nettleseren Opera Mini er forhåndsinstallert. Dermed er du sikret en god surfeopplevelse likevel, siden denne nettleseren tilpasser alle nettsider til skjermen på telefonen.

Å sende e-post med 7230 er enkelt. Bruker du en av de store epost-tilbyderne, som for eksempel Gmail eller Windows Live Hotmail, taster du kun inn adresse og passord. Resten fikser telefonen selv.

Mye minne

Telefonen har et internminne på 70 MB, og det følger i tillegg med et minnekort på 2 GB i pakken. Dette er slett ingen dårlig "startpakke" for en telefon som denne.

Batteritiden hos 7230 er godkjent, men ikke blant de beste vi har sett. Bruker du telefonen lite, må du regne med å lade den hver tredje eller fjerde dag. Tar du derimot noen samtaler, sender SMS og surfer litt hver dag, kan det hende du må lade så ofte som annenhver dag.

Dårlig musikklyd

Lyden ved samtale er godkjent. Verre er det med lyden ved musikklytting. Både ved bruk av høyttaleren og det medfølgende håndfrisettet blir lyden nokså dårlig. Ord som blikkboks, flat og sammenklemt dukker raskt opp på netthinnen når musikken kommer på. Nokia redder seg delvis inn igjen ved å gi 7230 utgang for 3,5 millimeters hodesett. Det betyr at du kan plugge i ditt eget hodesett, og dermed få en akseptabel lyd.

7230 har også et kamera på ryggen. Dette kan ta 3,2 megapikslers bilder. Dessverre er ikke kameraet så veldig mye å skryte av. Du må nemlig ha en god porsjon flaks for at bildene dine ikke skal bli enten uklare, kornete eller over- eller undereksponerte.

Alt i alt vil vi kategorisere 7230 som en helt grei ekstratelefon. Den oppfyller et av de aller viktigste kravene, nemlig god lyd ved samtale. I tillegg er skjermen fin og oversiktlig. Dessverre er det for mange andre ting som skurrer til at telefonen kan nå opp i toppen. Tastene er tidvis direkte ubehagelige å skrive på, lyden ved musikklytting er ikke god, og batteritiden kunne vært bedre.

Alternativene

Som vanlig finnes det alternativer. I dette tilfellet vil vi anbefale deg å ta en nærmere titt på Nokias egen C5. Denne er hakket mer avansert i menyene, men kan justeres slik at brukeropplevelsen ikke blir mer komplisert av den grunn. Telefonen har den samme støtten for vanlige hodesett og kommer også med et 2 GB minnekort i pakken. Tastene er i tillegg store og behagelige.

Nokia har også en telefon kalt 3720 Classic. Denne telefonen er laget for å tåle en ekstra støyt. I tillegg er den god å snakke i og sende SMS med. Denne har imidlertid ikke 3G og støtte for vanlige hodesett.

Sony Ericsson har telefonen Naite, som er god på både SMS og batterilevetid. I tillegg har den FM-radio og 3G.

Er du villig til å legge i noen ekstra hundrelapper, kan vi anbefale Samsungs Lindy. Denne har trykkskjerm og er veldig behagelig å bruke. Den har også god lyd i musikkspilleren.

Konklusjon


+ Kanonbra skjerm
+ Mye teknologi og funksjoner
+ God på multimedia
+ Slank og lett


- Middelmådig kamera
Galaxy S er Samsungs nye Android-flaggskip. Den imponerer med en fire tommers stor skjerm med Super-AMOLED-teknologien. Det gjør at skjermen bruker lite strøm samtidig som den imponerer med fantastisk fargegjengivelse og kontrast.


Skjermstørrelsen gjør telefonen litt bredere og lengre enn gjennomsnittet. Til gjengjeld veier den lite og er rett under centimeteren tykk. Kvalitetsfølelsen er helt grei, selv om plastdekselet på baksiden ikke føles like eksklusivt som Iphone 4s flate av herdet glass.

Multimediakonge

Den gode skjermen gjør at Galaxy S er svært fornøyelig å se film på, og filmopplevelsen er den beste vi så langt i en mobiltelefon. Galaxy S kan rett og slett gi deg en kvalitets-filmopplevelse hvor som helst.


Lydkvaliteten er også god i film så vel som musikk. Du får litt livligere lyd i de beste musikktelefonene, men alt i alt leverer Galaxy S et bredt lydbilde med god gjengivelse av alle instrumenter inkludert de dypeste basstonene.


DLNA-støtten gjør at du kan dele multimediafilene dine med andre kompatible enheter i det trådløse nettverket ditt.


Kameraet er også helt greit, men ikke noe mer enn det. Bilder tatt utendørs får gode farger og relativt god detaljgjengivelse. I bilder tatt i normal innendørsbelysning blir imidlertid støyen svært tydelig. Kameraet har heller ingen blits som kan bøte på den svake lysfølsomheten.

Fullverdig kontorpakke

Det er altså først og fremst på multimediasiden Galaxy S prøver å lokke til seg kunder. Likevel har den godt med proffunksjoner, som for eksempel full Office-støtte og Exchange-synkronisering.

Nettleseren er rask og brukervennlig, og det samme kan sies om de fleste andre funksjoner på telefonen. Med en 1 GHz prosessor er den rask i vendingene, men litt kluss med programvaren gjør at telefonen lugger litt innimellom likevel. Iphone 4 og HTC Desire føles ofte litt raskere.


Galaxy S har på den annen side Flash-støtte, slik at du kan se video og surfe på nettsider laget i Flash, i motsetning til Iphone. Med alt man kan kreve av raske datateknologier i tillegg, som trådløst nettverk, super-3G med høy hastighet og Edge er Galaxy S en svært god surfetelefon.

Full navigasjon - men ikke i Norge

GPS-mottaker er på plass, og Google Maps har fått en funksjon for skikkelig bilnavigasjon i bilen. Dette er det imidlertid ikke åpnet for i Norge ennå, og dermed må du nøye deg med å se hvor du er på et kart. I tillegg kan du søke etter adresser, forretninger og interessepunkter.


Programmet Layar er et snedig program om du er på utkikk etter et interessepunkt, for eksempel minibank, restaurant eller bensinstasjon. Du trykker enkelt og greit på kategorien du er ute etter og spesifiserer hvor langt du er villig til å bevege deg. Dernest kan du peke kameraet rundt deg for å se akkurat hvor de valgte interessepunktene befinner seg i det vi kaller utvidet virkelighet.


Se utvidet virkelighet på video i vår test av "Den hemmelige parken" i Vigelandsparken »

Brukervennlig og funksjonsrik

Android 2.1 som operativsystem sammen med grensesnittet Touch Wiz 3.0 på toppen gjør telefonen både brukervennlig og funksjonsrik på én gang. Likevel er det enkelte ting som er litt ulogisk og som gjør at det krever litt tilvenning før du kan danse elegant rundt i menyene.


For eksempel er det ofte vanskelig å bruke telefonen i bredskjerm for enkelte gjøremål der skjermtastaturet brukes. Enkelte innstillinger er også litt ulogisk plassert.


Android Market åpner for nedlasting av svært mange programmer og spill, men det er synd at det ennå ikke er åpnet for betalprogramvare i Norge. Det gjør at du ikke får tak i de programmene med høyest kvalitet her til lands.

Alt i alt fremstår likevel Android som svært brukervennlig i forhold til den funksjonaliteten du får. Du kan kopiere og lime inn hva som helst, kjøre flere oppgaver samtidig helt sømløst og det meste er svært intuitivt satt opp. Vi setter også pris på mulighetene for småprogrammer (widgets) på skrivebordet.


Les en nærmere gjennomgang av menyene og se video på side 1


Galaxy S legger seg på en pris godt under det man forventer Iphone 4 havner på i Norge. Samtidig er Galaxy S en svært fullkommen mobitlelefon med alle de funksjonene og mulighetene en avansert bruker krever, samtidig som den er relativt lett å forstå seg på.


Likevel er det en liten rekke ting den sterkeste konkurrenten, Iphone 4, er bedre på. Den føles raskere, materialvalgene gjør at den kjennes mer eksklusiv ut, kameraet er bedre og App Store gir foreløpig bedre innhold fordi Android Market ikke er åpnet for programmer som koster penger i Norge. Vi mener også Iphone 4 ligger litt foran på brukervennlighet, mens Galaxy S troner på funksjonssiden.


I begge tilfeller får du altså en knallgod telefon på litt forskjellige områder. Vi anbefaler deg å lese begge testene for å finne ut hvilken som er best til ditt bruk.


Her kan du lese testen av Iphone 4 »


Synes du prisen på Galaxy S er litt i høyeste laget, bør du se på HTC Desire. Den har en litt svakere skjerm og dårligere kamera, men koster nesten tusenlappen mindre enn Galaxy S. Sony Ericsson Xperia X10 er en Android-telefon med bedre kamera, og er verdt en titt om mobilfotografering er viktig for deg.

Konklusjon


+ Ekstremt rask
+ Supert kamera
+ Bra batteritid
+ Svært brukervennlig
+ Gyro forbedrer spill
+ Skjerm i toppklasse
+ Solid byggekvalitet


- Burde hatt Flash-støtte
- Tett bundet til Itunes
- Ingen micro-USB
Store forventninger har vært knyttet til Apples siste telefon, Iphone 4. Kort fortalt innfrir telefonen på de fleste punkter.

Noen drastiske endringer i brukervennligheten har ikke kommet. Telefonen har blitt raskere og kan kjøre flere programmer på samme tid, uten at måten man navigerer i menyene har endret seg nevneverdig.

Endelig flerprogramkjøring

Veksling mellom programmer fungerer veldig greit, og vi opplevde aldri noen feilmeldinger, tenkepauser eller annet uønsket i forhold til dette. Alt fra bakgrunnskjøring av nettmusikk til spill på pause i bakgrunnen støttes nå.

Det er fortsatt enkelte ting som ikke støttes av Apples flerprogramkjøring, men dette begynner likevel å bli en bra løsning. Noen merkbar endring i ytelse eller batteribruk med applikasjoner i bakgrunnen merket vi ikke.

En helt ny måte å spille på

Gyroskopet måler bevegelser på en annen måte enn akselerometeret som er det vi kjenner av bevegelsessensorer i telefoner. Iphone 4 er første telefon med innebygget gyroskop. Dette fungerer svært godt og gir en helt annerledes opplevelse av bevegelsesstyrte spill.

Det er svært nøyaktig og gjør dermed at eldre bevegelssestyrte spill blir enklere å kontrollere. Aller viktigst er nok muligheten til å lage helt andre typer bevegelsestyrte spill. Vi tror at gyroskop sannsynligvis vil endre måten vi spiller mobilspill på, og dette er en av de viktigste nyhetene med Iphone 4.

Supert kamera

Listen stopper likevel ikke her. Ingen av de foregående generasjonene Iphone har hatt spesielt bra kamera - ikke engang ved lansering. Dette er det nå slutt på. Kameraet på Iphone 4 hevder seg blant de beste på alle vis. Også videoopptakene blir svært gode.

Også på proffunksjoner har Iphone 4 forbedret seg i forhold til tidligere utgaver. Flere Exchange-kontoer er nå støttet, og om man ikke når inn i jobbnettverket sitt utenfra kan man koble til med VPN-tilkobling rett fra telefonen.

PDF-filer og Office-dokumenter kan vises på telefonen. Dersom man har Apples egen Ibooks-applikasjon installert kan PDF-filer lagres i en virtuell bokhylle og hentes frem senere.

God på det viktigste

På basisfunksjonene er Iphone 4 god. Tastatur og ordliste gjør det lett og raskt å skrive tekstmeldinger. Lydkvalitet under samtale er også utmerket. Batteritiden er også god i forhold til typen telefon. Man må likevel fortsatt beregne lading oftere enn for telefoner uten stor trykkskjerm.

Vi gjorde også vårt beste under hele testperioden for å fremprovosere dekningsproblemene som har skapt mange skriverier i det siste. Kort sagt klarte vi egentlig ikke å få disse til å gjøre særlig utslag.

Dersom man skal bruke Iphone i svært grisgrendte strøk kan man vurdere Apples egen dekselløsning som skal kunne bøte på eventuelle problemer. Vi klarte oss fint uten i testperioden. Også på steder med varierende dekning.

Det vi fortsatt ønsker oss

Det er fortsatt noen ting vi ønsker oss i Iphone 4. Øverst på listen er kanskje større grad av frihet i forhold til programvare. Vi har et litt ambivalent forhold til Apples økosystem. På den ene siden er Itunes svært brukervennlig og inneholder svært mye - på den andre siden fins det mye annen god programvare enn Itunes vi kunne tenkt oss å benytte.

Koblingen mellom Itunes og Iphone betyr også at synkronisering av musikk og film i utgangspunktet kun kan gjøres ved hjelp av én PC.

Vi hadde også ønsket oss støtte for Flash-innhold i nettleseren. Selv om Iphone har støtte for andre standarder her er Flash fortsatt den vanligste måten å formidle aktivt innhold på nettet.

Til slutt

Iphone 4 mangler fortsatt enkelte ting, men mangellisten blir mindre. Samtidig er Iphone-plattformen den de aller fleste av dagens telefoner måles opp mot når det kommer til brukervennlighet.

Med svært godt kamera, bedre batteritid og mulighet for flerprogramkjøring er Iphone 4 helhetlig sett en særdeles god telefon. Kombinasjonen av gyroskop og en fantastisk skjerm gjør den også til en av markedets beste bærbare spillmaskiner.

Det største minuset ved Iphone 4 er nok prisen, som er relativt stiv. Telefonen er foreløpig ikke tilgjengelig via offisielle kanaler i Norge, men ut fra signaler redaksjonen har fått beregner vi startprisen til å ligge omkring 5500 kroner. Om prisen endrer seg markant ved lansering vil vi justere terningen deretter. Status i skrivende stund er at den vipper akkurat opp på full pott.

Samsung Galaxy S er inne til test, og selv om testen ikke er avsluttet kan vi avsløre at denne allerede peker seg ut som det kanskje klareste alternativet til Iphone 4.

Om man ønsker en enda rimeligere telefon kan HTC Desire være aktuell, til omkring 4000 kroner, men denne stiller ikke med like god batteritid som Iphone 4 eller Galaxy S.

Les test av HTC Desire

Konklusjon


+ Svært billig
+ Minijack og grei musikkspiller
+ Bra batteritid


- Mangler "alt" av avanserte funksjoner
- Forrige generasjon menyer
- Treg på nett
Da Samsung lanserte Corby for en tid tilbake var det nok mange som mente at grensen for hvor billig en telefon med trykkskjerm kunne bli var nådd.

Nykommeren C3510 Genoa gjør slike spådommer til skamme, og blir din for under tusenlappen uten subsidier.

På en prikk eller to

Det er ikke mye som skiller Genoa fra Corby. Genoa har et mer traust utseende, og har også fått skrellet noen piksler av mobilkameraet.

Bortsett fra dette er det nesten bare prisen som skiller de to.

Resultatet er en enkel telefon med trykkfølsom skjerm. Fysiske knapper foran på telefonen begrenser seg til ringe-, legg på- og tilbake-knapp.

Synes du det blir hakket for lite taster å trykke på, finnes det volum- og kameraknapp på siden av telefonen.

Billig per tomme

En skjerm på 2,8 tommer gir ikke den aller største oversikten på en trykkfølsom telefon, men det duger brukbart til enkelt bruk.

Skjermen er også overraskende god å se på, prisen tatt i betaktning.

At skjermen er kapasitiv og dermed reagerer på berøring, er med på å gjøre flyten i menyene god. Dog er menyene enkle, og Touch Wiz-menyene er heller ikke av den mest moderne utgaven. Når du surfer eller skriver meldinger, kan skjermen også bli i overkant tettpakket med informasjon.

Går på luft og kjærlighet

Det er ikke ofte vi har en trykkskjermtelefon som holder mer enn fire døgn mellom hver gang laderen må frem. Genoa klarer akkurat dette. Grunnen er selvsagt er her er det lite som bruker strøm. Som du sikkert skjønner er dette ingen telefon for proffbrukeren, så her blir det ingen strømkrevende synkronisering som står og går. Med en superenkel og supertreg nettleser blir det også begrenset hvor mye du gidder å surfe med mobilen.

Musikkspilleren har imidlertid potensiale til å tappe batteriet for noen milliampere. Musikkspilleren har nemlig brukbar lyd, og selv om brukergrensesnittet er strippet for funksjonalitet er det allikevel mulig å la seg underholde.

Konklusjon

Til helt enkel bruk, vi tenker da på å ringe og sende tekstmeldinger, så fungerer Genoa godt med topp batteri og godkjent lydkvalitet.

Genoa er dermed et godt valg for deg som vil ha en billig telefon med trykkskjerm. I denne prisklassen teller hver krone, og selv om den kanskje ikke er like sjarmerende som forgjengeren Corby, vil vi allikevel anbefale Genoa dersom lommeboken er tilnærmet tom og lysten til å trykke er stor.

Android

Mytris (Mario Version)

Tetris har du sikkert vært borti. Tenk deg en modifisert versjon med plagsom Super Mario Bros-etterlignet musikk som gjentas i det evige mens du fortvilt prøver å plassere brikker med Super Mario-motiv på rett plass ved hjelp av en optisk styreenhet på Android-telefonen din som ikke er enig med spillet i det hele tatt. Dersom det høres fristende ut, bør du laste ned Mytris (Mario Version).

Det vi prøver å fortelle er at du bør være usedvanlig glad dårlig etterligninger av Super Mario Bros-musikken og ha en Android-telefon med navigasjonstaster før du får noen underholdningsverdi av dette spillet.

Om begge disse er i boks er det ingenting i veien for å prøve spillet, men i utgangspunktet vil vi heller anbefale andre Tetris-versjoner uten skjærende korte musikksnutter som gjentas til du og alle rundt deg går av hektene. Alt det dette spillet tilbyr deg på toppen av vanlig Tetris utløste bare irritasjon hos undertegnede og uskyldige kollegaer som til slutt krevde bruk av hodesett i denne spilltesten.

Trap!

Spillet Trap! minner om et spill undertegnede har spilt på Windows 95 veldig mye, men navnet har gått i glemmeboken. Uansett vekker Android-spillet gode minner, og er nesten like morsomt som det var den gangen.

Du har en kvadratisk 2D-verden med fire vegger å forholde deg til, og en rekke baller i fart oppfører seg som om det er vakuum og ingen tyngdekraft i rommet samtidig som ingen energi overføres til veggene. Det vi vil frem til er altså at de spretter rundt veggimellom uten å miste fart eller gå mot uventede retninger.

Oppdraget ditt er å avgrense områdene disse ballene spretter på. For å gjøre det drar du fingeren over skjermen for å sette opp en vegg, og veggen utvider seg i begge retninger fra der du satt fingeren først. Mens veggen settes opp må ingen baller treffe den. Du kan sette opp vegger vertikalt eller horisontalt.

Hvis det er baller på hver side av veggen, blir veggen du setter opp en skillevegg. Hvis det ikke er noen baller på den ene siden av veggen, blir alt i dette området til jord eller vann. Det er altså det du vil dekke størst mulig deler av bredde med.

Spillet er underholdende i seg selv, og når du streber etter nye rekorder kan det for gå over til å bli en liten avhengighet som fører til at enkelte nødvendige gjøremål i hverdagen begynner å ta lengre tid enn normalt. Anbefales!

Crazy shells

Crazy shells er basert på et konsept kjent fra gater i større byer og som helt sikkert har rot langt tilbake i tid. Her dukker det opp et flertall skjell på skjermen (tre eller flere), og en av skjellene har en perle under seg. Skjellene flytter seg dernest rundt på skjermen, og du skal trykke på det skjellet perla ligger under etter maskinen er ferdig med å blande dem.

Etter hvert som vanskelighetsnivået øker, øker også antalle skjell, algoritmen som brukes for å flytte skjellene blir mer avansert og de beveger seg fortere. Det gjør at du må konsentrere deg stadig mer for å holde øye på det skjellet perlen ligger under. Dersom du bommer, har du tapt og må begynne på nytt.

Spillet prøver ikke være noe mer enn det det utgir seg for å være, og er heller ikke spesielt underholdende i lengden. Om du streber etter gode rekorder kan det likevel gi noen minutter underholdningsverdi.

Iphone

Finger Physics

I det siste har fysikkbaserte spill blitt en stor greie. Indie-spillet World of Goo må ta sin del av æren for å ha satt i gang trenden, og svært mange har kopiert mekanikken i akkurat dette spillet.

Finger Physics fungerer likevel ikke helt på samme måte. Her dreier det seg om å stable ting i høyden. Vi får servert geometriske former fra toppen av skjermen. Disse skal plasseres oppå hverandre, og målene endrer seg litt fra brett til brett.

Det som er likt fra brett til brett er at byggverket man ender opp med til slutt må være stabilt nok til at ingen deler faller av det før klokka har rukket å tikke fem sekunder.

Dersom det likevel er vanskelig å få byggverket stabilt nok behøver ikke et byggverk å holde seg stabilt i mer enn fem sekunder. Man kan altså kalkulere med at bygget holder seg oppe akkurat lenge nok til at klokka ringer godkjent.

I noen brett blir man tildelt veldig kompliserte former. Her er gjerne det eneste målet å få bygget til å holde seg stående lenge nok så fort alle klossene er plassert. I andre brett skal man bygge til en angitt høyde. I disse brettene er det gjerne noe enklere klosser man får utdelt.

Finger Physics er en vanedannende puzzle-variant som koster 6 kroner på App Store.

Zombie Wonderland

I Zombie Wonderland skal man skyte på zombier. Man blir tildelt et hus og en hagle, samt en rekke svært utsatte vinduer som skal forsvares med liv og helse.

Her kommer det grønne zombier snikende i tur og orden, og man skal kverke dem før de slipper inn i huset. Om de mot formodning slipper inn i huset kan det hende man fortsatt rekker å kverke dem.

Problemet med å slippe zombiene inn er at man plutselig kan få dem litt for nært på livet, og da mister man helse. Klarer man å kverke dem innendørs skaper det også et salig rot som man blir nødt til å rydde opp.

Forsvarer man huset til veis ende uten å ha ryddet opp etter seg blir man trukket i poeng.

Spillet har en noe utradisjonell utforming. Huset man er i er tredimensjonalt og snur seg etter hvilken retning man skyter i. Skytingen foregår ved å trykke på zombiene som kommer. Noen zombier trenger mange skudd, mens enkelte av dem er mer pinglete og gir seg etter kun et smell fra muskedunderet.

Til hele 6 kroner i App Store byr dette spillet på umiddelbar underholdning. Noen omfattende historie fins ikke, og man slipper å trykke for mye før man er i gang med spillet.

Se våre andre spilltester

Spilltest 9 - 23. april Spilltest 8 - 16. april Spilltest 7 - 19. mars Spilltest 6 - 12. mars Spilltest 5 - 5. mars Spilltest 4 - 26. feb Spilltest 3 - 19. feb Spilltest 2 - 12. feb Spilltest 1 - 5. feb

Spilltest 14 - 11. juni Spilltest 13 - 28. mai Spilltest 12 - 21. mai Spilltest 11 - 14. mai Spilltest 10 - 30. april

Skjerm: LCD, trykkfølsom, 5 tommer
Lagringsplass: 2 GB lagring
Inn-/utganger: Mini-USB
Dimensjoner: 11,8 x 8,0 x 2,5 cm, 170 gram
GPS-mottaker: SiRF Star IV + Instant Fix II
TMC: Nei - kan kobles til som ekstrautstyr
Medfølgende kart: Europa (42 land)
Kartleverandør: Tele-Atlas
Pris: Fra 1500 kroner
(weblink) Renskåret GPS-enhet. (Alle foto: Marius Valle) (weblink) Selvforklarende menyer er et kjennetegn på Tomtoms enheter. Tomtom XXL er en litt schizofren GPS. Den har en veldig stor skjerm og ser ut som en toppmodell. 

Men spesifikasjonslisten stemmer ikke med inntrykket. Her er det navigasjon som står i fokus, og XXL mangler både Bluetooth for bruk som håndfri, TMC-mottaker for mottak av trafikkmeldinger og i det hele tatt funksjonene vi forbinder med toppmodeller.

Ikke at det er noe galt, for det vi jo først og fremst ser etter i en GPS er navigasjon. Tomtom er da også en produsent som er kjent for å lage svært gode navigasjonsenheter.

Enkelt

En annen ting Tomtom er kjent for er enkle menyer, og XXL følger i forgjengernes fotspor. Menyen er mer eller mindre selvforklarende. Så snart du har skrudd på enheten og gått igjennom konfigurasjonen presenteres du for en hovedmeny som tar deg rett til navigasjon, innstillinger, ruteplanlegger og Tomtom-spesifikke tjenester.

Det kan for øvrig være greit å starte opp GPS-en en gang før du legger ut på langtur. På vårt eksemplar var nemlig ikke norsk stemmeanvisning installert, så dette må lastes ned ved å koble enheten til en PC og installere PC-programvaren.

Via PC-programvaren kan du også oppdatere kartet, fotoboksvarslingen og annet.

Kom kjapt i gang

(weblink) Ruteoppsummeringen etter du har tastet inn mål gir deg god oversikt over hvor du skal kjøre. Å sette i gang navigasjon er enkelt. Et trykk på “Naviger til” henter frem navigasjonsmenyen. Her kan du taste inn adresse, interessepunkt, velge et punkt på kartet, posisjon ved siste stopp eller om det skulle være behov for det legge inn bredde- og lengdegrad.

Inntasting av adresser går enkelt. Du kan velge bysentrum, postnummer, veikryss eller gate- og husnummer.

Ved inntasting av gate velger du først by, deretter adresse, så husnummer. Etter inntasting får du oppsummert ruten og varsles om eventuelle fergeoverfarter eller bomringer.

Renskåret

(weblink) Her er det lett å se hvor du skal kjøre. (weblink) Øverst til høyre vises eventuelle skilter du skal følge. Dette gjør det lett å orientere seg mot den virkelige verden. Under navigasjon setter vi pris på at kartet er fritt for rusk og rask. Her får du se ruten din, de omliggende veiene og noen gatenavn. Eventueller fotobokser og interessepunkter du ønsker å se vises også.

Selve kjøreruten er tydelig og bra markert i kartet, og skulle det være svinger vil disse vises som piler i ruten. I tillegg kommer instruksjonene under kartet.

Her ser du et ikon som forteller deg hva neste sving er, og hvor langt det er dit. I tillegg vises det blant annet hvor langt det er til destinasjonen, antatt tid det tar å kjøre dit, og hvor fort du kjører. Skulle du kjøre for fort vil hastigheten din markeres i rødt, og gjeldende hastighet på strekningen vises.

Stemmeanvisningene er tydelige og gode. Her er det ikke masing, men kortfattede opplysninger som hjelper deg på vei.

I tillegg har Tomtom XXL en god feltviser, som viser hvilket felt og hvilken avkjøring du skal velge. I tunneler vil XXL simulere hvor du befinner deg, og da guide deg videre dersom det skulle være avkjøringer inne i tunnelen.

Tregheter

(weblink) Tomtom XXL IQ Routes har en praktisk bilholder, men strømkabelen må plugges rett i enheten. En ting vi ikke er så fryktelig fornøyd med er at navigasjonsvinduet ofte henger igjen når vi har svingt. Dette kan føre til forvirrende situasjoner, spesielt om du skal ta en ny sving rett etter forrige.

Dette er for øvrig det eneste negative vi har å trekke frem. Vi skal for ordens skyld nevne at holderen som følger med ikke har strømtilkobling, så du må koble en USB-kabel direkte til enheten. Dette er ikke en veldig stor ulempe, siden det er veldig enkelt å feste og fjerne enheten fra holderen. Holderen sitter for øvrig som støpt på frontruten.

Nyttige ekstrafunksjoner

(weblink) Tomtom XXL kan være en venn i nøden. (weblink) Her får du tips til hvordan du sjekker enkle ting på bilen din om noe skulle gå galt. Av andre funksjoner finner du i menyen valg for å navigere alternativ rute. Dersom du på forhånd vet at en vei er stengt, eller du heller vil kjøre en annen rute enn XXL foreslår kan du bare trykke på dette ikonet.

I tillegg har XXL funksjonen “Hjelp meg” som geleider deg til nærmeste hjelp (som sykehus eller verksted) eller hjelper deg med å finne telefonnummeret til hjelp. Her vises også posisjonen din, slik at du lett kan formidle hvor du er.

XXL har også en dokumentviser som gir deg informasjon om førstehjelp, informasjon om land, trafikkregler og faktisk et “crash course” i bilreparasjoner.

Du kan for øvrig også endre pilsymbolet under navigasjon til å vise en bil dersom du skulle ha glede av det.

Enheten har også Mapshare-funksjon. Det vil si at du kan koble enheten til PC-en din og oppdatere kartene med endringer sendt inn fra andre Tomtom-brukere.

Konklusjon

Tomtom XXL er altså rendyrket navigasjon. Alt av ekstrafunksjoner, som ubrukelige mediaspillere, bildevisere og annet er skåret vekk. Det du sitter igjen med er en GPS med stor skjerm som fungerer veldig bra til navigasjon.

For de fleste er dette nok. Tross alt er det dette som er viktig på en GPS.

Navigasjonen er tydelig forklart, veiledningsikoner er forståelige, stemmeanvisningen er god. I det hele tatt er dette en god GPS for deg som vil finne frem. Her får du også fotoboksvarsling.

Det vi kan klage på er at navigasjonsvinduet av og til henger seg litt opp etter svinger. Noen vil også syns det er litt dumt at XXL ikke har innebygget håndfri til mobiltelefoner.

Men alt i alt er dette et svært godt produkt som gjør hva det skal. Og med en pris på rundt 1500 kroner er dette et svært godt kjøp om det er enkel og god navigasjon som betyr noe for deg.

Les også:

Slik fungerer GPS Bør du kjøpe GPS-mobil eller frittstående GPS?

Konklusjon


+ Viser miljøhensyn
+ God lyd i samtale


- Under middels lyd i musikkspiller
- Uformelige taster
- Proprietære tilkoblinger
 

 

Egentlig burde det vært selvsagt at alle mobiltelefoner er uten giftige stoffer og er laget på en måte som ikke skader miljøet. Slik er det dessverre ikke.

Det hjelper ikke med all verdens palestina-skjerf, medlemsskap i miljøorganisasjoner og et grønt politisk ståsted. Har du en mobil på innerlommen har du ganske sikkert vært med på, om enn marginalt, å ødelegge planeten vår.

Et grønt alternativ

For at du ikke skal miste nattesøvnen over dine miljøsynder så kan vi opplyse om at det heldigvis finnes alternativer. Sony Ericsson har en egen serie med miljø-mobiler, og nå har vi testet det "grønne" telefonen Hazel.

Hazel inneholder mindre skadelige stoffer og er produsert på en mer miljøvennlig måte enn vanlige mobiltelefoner. Den er også stappfull av diverse småprogrammer som skal øke din miljøbevissthet. Et eksempel er skrittelleren som viser hvor mye CO2 du har spart på å gå dagens skritt istedenfor å kjøre bil.

Ikke bare er en Hazel mindre miljøskadelig, men den tåler også miljøet rundt seg bedre. Du kan nemlig sprute vann på den uten at den skal ta skade av det. Vi holdt vårt testeksemplar under springen i et halvt minutt. Flere dager senere fungerer telefonen like bra.

Ikke spesielt alternativ?

Hazel fremstår som en ganske ordinær skyvetelefon. Du kan ikke trykke på skjermen, men bruker tastesettet til å betjene telefonen på tradisjonelt vis. Skjermen fungerer derimot godt som skjerm og er god å se på i de fleste situasjoner.

Tastene er på sin side en mer blandet opplevelse. De er riktignok store, men flate og pregløse slik at det ikke er så greit å vite hvilken tast du trykker på. Når du først holder telefonen i hånden legger du merke til at Hazel ikke er noen superkompakt skyvetelefon. Til gjengjeld er den svakt buet og god å holde i hånden.

Hazel fungerer bra til å snakke med, og lyden under samtale er god. Batteriet er ganske så middels, og vi gikk to-tre døgn mellom hver oppladning.

Holder kontakten

Som seg hør og bør har Hazel både super-3G og Wi-Fi slik at du overfører data i god hastighet. Selv om overføringshastigheten er god, jobber nettleseren tregt når du surfer på vanlige nettsider. Sidene vises imidlertid på en korrekt måte.

Det samme kan sies om Facebook-applikasjonen. Den er funksjonell og delikat å se på, men er litt treg og krever mange trykk for å få frem informasjonen, et naturlig kompromiss når skjermen har en forholdsvis moderat størrelse.

Musikkspilleren til Hazel er en blandet opplevelse. Den er god å bruke, men lyden er dessverre under pari. En stor del av skylden for den flate og tamme lyden må de enkle hodetelefonene ta.

Hazel bruker dessverre Sony Ericssons egen tilkobling for hodetelefoner, datakabel og lading. Ikke spesielt miljøvennlig, og tungvint når du skal bruke egne hodetelefoner.

Kameraet er heller ikke spesielt imponerende. Det har autofokus, men vi synes ikke bildene er så skarpe som de burde vært.

Konklusjon

Hazel har noen svakheter, men er totalt sett en traust telefon uten alvorlige mangler.

Fra samme produsent gir Yari mer moro for pengene. Den er noe dårligere utstyrt, men er hakket mer elegant. Til gjengjeld går miljø-samvittigheten fløyten.

Hvis du ikke er avhengig av skyveformatet, men vil ha en miljøvennlig telefon, vil vi trekke frem en annen Greenheart-mobil, nemlig Elm. Den har nesten like spesifikasjoner som Hazel, men har et klassisk format og et bedre tastesett. Den er også et par hundrelapper billigere.

Nokia 2690 er blant de enkleste mobilene på markedet i dag. Nokia satser bredt med modeller i alle prisklasser. Prismessig tilhører 2690 bunnsjiktet, uten at mobilen er noe bunndyr av den grunn.

Designet er av den klassiske tablet-typen, og materialvalget falt på knirkende plast. Noe mer ekslusivt kan man heller ikke forvente for rundt 600 kroner. Imidlertid ligger telefonen fint i hånden og er enkel å bruke.

Grovkornet skjerm

Det første vi merker oss når vi skrur på mobilen er det grovpikslede bildet. Skrift og ikoner bringer tankene tilbake til Commodore 64. Når man først er i retromodus fungerer de medfølgende spillene som tidtrøyte mens en venter på forsinkede NSB-tog.

Tastene er harde, noe som kan gjøre det plundrete å få med seg alt når en skriver meldinger. I tillegg er den blanke navigasjonstasten for høyt hevet. Dersom du har store fingre vil det være vanskelig å trykke «ok» uten å samtidig presse ned en piltast. Heldigvis er nummertastene store nok til å være brukervennlige så snart man har lært seg å trykke hardt.

Skjermen er ikke bare liten, men beskjedne 128 x 160 piksler er også for knapt til å gi noen tilfredsstillende opplevelse av nettsurfing. Den medfølgende Opera-nettleseren fungerer utmerket. Imidlertid gjør den smale skjermen at man aldri får med seg hele bredden på nettsidene. Det blir raskt slitsomt å lese tekst.

Lyden ved inngående samtaler er meget klar og tydelig. Dessverre plukker mikrofonen opp mye støy fra omgivelsene, så det man selv sier kommer ikke like klart frem til den andre enden.

Taletiden imponerer ikke. Den er omtrent halvparten av det den enda rimeligere Samsung E1120 presterer.

Elendig kamera

Kameraet i Nokia 2690 er på 0,3 megapiksler. Oppløsningen er på 640 x 480 piksler, og dermed egner ikke bildene seg for annet enn e-post og MMS.

I tillegg til at oppløsningen på kameraet er svært lav blir bildene svært dårlige. Det kan virke som om linsen gjør noe rart med bildene, og man får noe som likner litt på en kikkhullseffekt.

I de statiske testene våre er ikke kameraet godt nok til at vi klarer å gjenkjenne noen detaljgjengivelse i linjer per bildehøyde.

(weblink) Dette er plansjen vi vanligvis avleser for å sjekke detaljgjengivelse. Kameraet i Nokia 2690 gjengir rett og slett ingen detaljer.

God lyd

Overraskende nok har Nokia inkludert en 3.5mm utgang for hodetelefoner. Sammen med et mikro SD-kort på opp til 8 GB kan dette bli en rimelig musikkspiller for MP3 og AAC-filer. Den jobben gjør Nokia 2690 faktisk forbausende bra. Her er det bare å koble til sine egne hodetelefoner fremfor de medfølgende pluggene.

SD-kort kan kjøpes for en billig penge. Det følger ikke med noen USB til mini-USB-kabel, til tross for at dette kreves for å overføre musikkfiler. Imidlertid er det noe som mange har liggende etter tidligere oppgraderinger av telefon.

Lyden er helt klart godkjent for musikkavspilling når man er på farten, selv om den naturlig nok ikke er på høyde med for eksempel Nokia X6. I tillegg fanger radioen raskt opp det som finnes av stasjoner i området.

Konklusjon

For rundt 600 kroner får du en grei telefon med mye funksjonalitet til poden som skal ha sin første mobil, eller som en mulighet for dem som ser etter et budsjettalternativ. Et par hundrelapper til gir deg en kapabel musikkmobil.

I ukens test av mobilspill er ingen av spillene fryktelig nyskapende. Men det er ikke dårlige spillminner noen av dem frembringer. God fornøyelse!

Android

Gem Miner

I Gem Miner skal man drive gruve. Her skal vi finne alt fra kull til skatter. Dette gjør vi ved å styre en hagenisseliknende fyr rundt på et brett. Ved å trykke rundt hagenissen styrer vi ham i ulike retninger.

Ved hjelp av verktøy graver han seg rundt i gruven i jakt etter ting man kan selge. For pengene kjøper man forbedringer til nissen sin. Større ryggsekk eller bedre verktøy står på menyen. Som en slags lettutgave av rollespillsjangeren fungerer dette greit.

Spillbarheten er en anelse klossete til tider. For at ikke nissen skal grave rundt i alle himmelretninger må man skru av hakken som han bruker til å grave i gruven med.

Vi har kun en gitt mengde utholdenhet til disposisjon, og dermed har det hendt at vi ikke kommer oss tilbake til basen fordi hagenissen i stedet for å gå opp trappene vi planter heller vil grave mer.

Gem Miner er ikke 100 prosent intuitivt alltid, men det er enkel underholdning, og det fusker ikke altfor mye på spillbarheten. Dermed er det grei tidtrøyte. Spillet er annonsevare, og man må ha nettverkstilkobling for at annonsene skal lastes.

Flying High

Om du husker det gode gamle Duck Tales-spillet for PC fra tidlig nittitall, er sjansene store for at du kjenner igjen Flying High. Her er Rotor McKvakk definitivt med i ånden.

Spillet går ut på at du skal styre et fly gjennom forskjellige halsbrekkende stunt på skjermen. Dette gjøres ved å vippe telefonen frem og tilbake. Flyet man styrer og omgivelsene er svært like det man husker fra det gode gamle Disney-spillet.

Motivet skiller seg dog en hel del fra minispillet i Duck Tales. Her er ikke målet å lande i en låve, men å gjøre ferdig alle hindringene som presenteres innenfor en gitt tid.

Dette er et svært enkelt spill, og det er så godt som ribbet for unødvendig grafikk eller lyd. Spillbarheten er i høysetet og man kan holde på i evigheter.

Det fins en vanlig brett-modus i tillegg til en endeløs modus i spillet. I den endeløse modusen er motivet naturlig nok å komme så langt som mulig før man flyr i ballongene som tar opp stadig større del av skjermen.

Flying High er supert tidsfordriv.

Iphone

The Package

The Package, eller Pakken som spillet heter på norsk, er en slags avlegger av den gode gamle klassikeren The Incredible Machine. Som i The Incredible Machine er det også her snakk om å plassere ulike hjelpemidler rundt på et brett for å oppnå en ønsket kjedereaksjon.

Brettene i The Package består av en dør som slipper ut pakken og en eller flere ramper. I tillegg til dette finner vi utfordringer som skal gjøre det vanskelig for oss underveis. Målet er altså å frakte pakken til riktig rampe.

Dette gjør man ved å plassere vifter, rullebånd og andre remedier ut over brettet. Når man føler at man har gjort et realt forsøk trykker man på play for å se om kjedereaksjonen går som planlagt.

I tillegg til at det er utfordrende nok å få pakken fraktet trygt frem til riktig rampe har spillet også bonuser som må plukkes opp for å få full uttelling. Et element av stress fins også ettersom tiden man bruker på et brett delvis avgjør poengsummen. Jo mer man somler, jo færre poeng får man.

Det føles litt uvant å spille et spill vi er vant til å spille i langt større format på 3,5 tommer. Like fullt er utførelsen lekker. Det ser rett og slett svært pent ut på skjermen, og til tross for mye grafikk og staffasje føles det ikke som om noe av det går i veien for god gammeldags spillbarhet.

Mange timer underholdende hodebry til den nette sum av 11 kroner på App Store.

Mega Jump

Gjenbruk av spillkonsepter er i vinden. Spill der motivet er å hoppe oppover på en skjerm drevet av enten plattformer eller power-ups fins det mange av. Et av de bedre er norsk og heter Skybound.

Vi likte å tro at vi ikke er fullt så enkle at alt som skal til for å imponere oss er ny musikk og en mer fargerik vri. Der tok vi feil. Mega Jump er kjempegøy. Alle kjenner spillbarheten, og den er så god eller dårlig som man er vant til fra andre tilsvarende spill.

Det som gjør Mega Jump mer gøy enn mange av de andre "oppoverspillene" er rett og slett mengden informasjon som flyr mot en. Plutselig tar man mange bonuser og power-ups på en gang. Lydeffektene går totalt bananas - omtrent som på gode gamle flipperspill, og et mer fargerikt og tegneserieaktig spill enn dette skal man lete lenge etter.

Innledningsvis i disse spilltestene var målet at grafikk og andre former for staffasje skulle være underordnet spillbarheten. Slik er det fortsatt, men når spillbarheten er på plass lar vi oss imponere.

Herligheten koster 6 kroner på App Store og anbefales varmt.

Fragger

Denne ukens spilltest domineres av gjenbrukskonsepter. Fragger er intet unntak. Spillet går kort fortalt ut på å kaste granater på folk som er plassert rundtom på brettet.

Målet er å kverke alle folkene før man går tom for granater. Konseptet likner på ting vi har sett i Worms og nå nylig i fantastiske Angry Birds.

I motsetning til i Angry Birds har du ikke sprettert her, men kun en arm til å kaste med. Ved å flytte fingeren horisontalt og vertikalt på skjermen justerer du både kraft og vinkel på kastet.

I tillegg til å skulle treffe sånn høvelig i nabolaget til folkene du vil avlive må du også unngå hindringer som store steinvegger.

Dette spillet fungerer på grunn av den helt enkle spillbarheten. Man er umiddelbart i gang med spillet, og å sprenge folk går aldri av moten.

Til seks kroner på App Store er dette mye underholdning for pengene, men kun om du har Angry Birds på telefonen fra før.

Se våre andre spilltester


Spilltest 13 - 28. mai Spilltest 12 - 21. mai Spilltest 11 - 14. mai Spilltest 10 - 30. april Spilltest 9 - 23. april Spilltest 8 - 16. april Spilltest 7 - 19. mars Spilltest 6 - 12. mars Spilltest 5 - 5. mars Spilltest 4 - 26. feb Spilltest 3 - 19. feb Spilltest 2 - 12. feb Spilltest 1 - 5. feb

+ Fantastisk skjerm
+ God på multimedia
+ Svært rask


- Lite utvalg av applikasjoner
- Kamera kunne vært bedre
Samsung Wave er den første telefonen med Samsungs nysatsning Bada, og den gjorde svært godt inntrykk da vi så den første gang ved lanseringen i Barcelona.

Nytt operativsystem

Det er ikke veldig ofte vi får klå på helt nye operativsystemer, og interessen er derfor desto større når vi får boltre oss i Bada på denne nyskapningen.

Bada med Samsungs grensesnitt Touch Wiz 3.0 føles kjent, samtidig som det gir muligheter ut over det vi er vant til fra telefoner som ikke kjører et åpent operativsystem i bunnen.

Wave brukte noe lengre tid på å nå frem til butikkene enn Samsung først annonserte, og det er tydelig at selskapet har tatt seg tid til finpussen i menyene. Her er det meste logisk opplagt, og de litt merkelige oversetterfeilene vi av og til har sett i telefoner fra den koreanske produsenten, glimrer stort sett med sitt fravær.

Navigasjonen i systemet går svært raskt, og det oppstår nærmest aldri ventetid med mindre man er inne på en del av menyen som henter informasjon fra internett. I disse menyene oppstår fra tid til annen små pauser, men disse blir sjelden så lange at vi det plager oss.

God på nett

Nettleseren er rask og god, og Flash-støtte er på plass. Reklame over til tider trege mobildatakoblinger er ikke alltid like praktisk, så Samsung har forhåndsaktivert reklameblokkering i nettleseren, og denne kverker også de største Flash-reklamene.

Fordi skjermen har såpass høy oppløsning vises de fleste nettsteder på en god måte med telefonen i landskapsmodus. Her er det ikke strengt tatt behov for de mange kompaktversjonene som ulike nettsteder tilbyr.

Svært god på multimedia

Musikk gjengis godt med Samsung Wave. Det medfølgende hodesettet imponerer, og telefonen er også i stand til å drive tyngre hodetelefoner, selv om man bør være forsiktig med volumet. Noe kjempetrykk kan ikke telefonen stille med på de største øreklokkene.

På videosiden støtter telefonen Divx i de oppløsningene du kaster etter den. I tillegg støtter den de fleste andre vanlige videoformater som telefoner støtter i dag, og den tar også Windows Media-video. Her behøver man altså ikke å ta hensyn til endeløs ventetid for videokonvertering.

Skjermen er helt fantastisk

Så godt som alle som har tatt en titt på Wave lar seg imponere av skjermen. Den er særdeles lyssterk og fargene nærmest spretter ut av telefonen. Man behøver ikke å ha en vanlig AMOLED-skjerm ved siden av for å se at denne skiller seg ut.

Det er ikke snakk om den største skjermen her, men med 3,3 tommer er den likevel ikke veldig liten. Enten det dreier seg om Youtube-videoer eller annet innhold hever skjermen opplevelsen betydelig i forhold til de aller fleste andre telefoner.

Basisfunksjoner og meldinger

Batteritiden under bruk oppleves som helt grei, og vi ladet telefonen hver annen dag ved tungt bruk.

Lydkvaliteten under samtale er god og volumet går høyt nok til at telefonen kan brukes også når det stormer litt rundt en.

Samsung Wave har foreløpig ikke norsk tastatur. Til gjengjeld har den en ordliste som er svært god. Man kan også bytte mellom ulike språk underveis i inntastingen. Gode nyheter for de av oss som veksler mellom norsk og engelsk i e-poster og meldinger, altså.

Social Hub-funksjonen gir full oversikt over ulike meldingskontoer og man kan lese og eventuelt besvare meldinger enten de kommer inn via Exchange eller Facebook.

Til sist

Til en pris på rundt 3300 kroner er det svært vanskelig å sette fingeren på noe Samsung Wave mangler. Bedre utvalg i applikasjonsbutikken er nok først og fremst det vi ønsker oss.

Likevel gjør Wave en svært god jobb på det aller meste med applikasjonene som følger med i utgangspunktet. Brukeropplevelsen er svært god, takket være rask respons og en fantastisk skjerm.

Alt i alt gjør Samsung det aller meste riktig med Wave.

Andre alternativ?

Nærmeste slektning til Samsung Wave i pris og funksjoner måtte være HTC Legend, som koster rundt 200 kroner mer. Her blir skjermen litt mindre, og man går tilbake til vanlig AMOLED.

Ser man etter en billigere smarttelefon med trykkskjerm kan muligens Samsung Galaxy Spica være verdt en titt. Til rett over 2000 kroner får man forholdsvis mye telefon for pengene.

Konklusjon


+ Mye teknologi for pengene
+ God kapasitiv skjerm
+ Topp batteri


- Dårlig kamera
- Nettleser feiler
Alle drømmer vel om en telefon som har alt og som nesten er gratis. Samsung Monte er et forsøk på å tilfredsstille disse drømmene.

Intet mareritt

Vi fikk ikke akkurat våte drømmer av Monte, men vi våknet heller ikke med mareritt. Samsung har altså truffet ganske godt, selv om Mercedes til Lada-pris fortsatt er en utopi.

Monte er godt utstyrt med trådløse teknologier. Super-3G gir kjapp dataoverføring, og du kan også koble deg til trådløse nettverk.

En annen type signaler tar den innebygde GPS-en i mot, og sørger for at du har kontroll på hvor du befinner deg.

Den innebygde musikkspilleren sender på sin side ut signaler i stereo til det trådløse hodesettet ditt. Er du ikke i besittelse av et slikt hodesett, kan du koble til det vanlige hodesettet ditt med minijack-tilkobling. Som et siste alternativ kan du bruke de medfølgende hodetelefonene, og heller bruke pengene på et minnekort.

Litt for proffen

Samsung Monte har de såkalte Touch Wiz-menyene til Samsung. Menyene er nokså enkle å bruke, og i Monte sitt tilfelle er menyene også kjappe og responsive.

Ulempen er at dette er et låst menysystem, og mulighetene for å installere ekstraprogrammer og gjøre andre tilpasninger er begrenset.

Heldigvis leveres Monte med det meste du trenger. En Activesync-tilkobling gjør at du kan synkronisere avtaler og e-post med jobben.

Nettleseren som medfølger sliter med mange vanlige nettsider, så hvis du er en ivrig surfer bør du installere Opera Mini, som er en kjapp og god Java-basert nettleser.

Du har også et eget Facebook-program. Dette programmet kan du la være i fred, det var nemlig både tregt og dårlig.

Godt kompromiss

Stor skjerm gir gjerne en stor bul på buksa. Dette slipper du med Monte. Skjermen og dermed telefonen har nemlig nokså moderat størrelse til å være en touchtelefon. Selv om skjermen ikke kan måle seg med mer påkostede modeller, fungerer den allikevel bra forholdene tatt i betraktning. Den er også stor nok til at du ikke mister oversikter når du trykker deg rundt i menyene.

Det vi likte kanskje aller best med Monte, var batteritiden. Tre-fire døgn batteritid var nemlig ikke noe problem selv med aktiv bruk.

Konklusjon

Samsung har en drøss med touchtelefoner i de fleste prisklasser, og det skal litt til å skille seg vesentlig fra mengden i en slik bøling. Unik kan ikke Monte sies å være, men den treffer brukbart i sin nisje.

Er det pengene som teller, ville vi nok heller sett på de billigere, men også noe enklere modellene Corby og Lindy fra samme produsent.

Er budsjettet noe mer fleksibelt, ville vi lagt i noen hundrelapper til og fått en mer fleksibel telefon. Galaxy Spica, også den fra Samsung, har blitt en både billig og oppdatert Android-telefon.

Hvis derimot Monte har den funksjonaliteten du er ute etter og budsjettet er begrenset, er Monte et trygt valg.

Konklusjon


+ Super-3G
+ Støtte for vanlige hodesett
+2 GB minnekort med i pakken
+ Store talltaster


- De "smarte" tastene er ikke så veldig smarte likevel.
- Ikke Wi-fi Nokia C5 er en av de billigste smarttelefonene du får kjøpt per dags dato, og koster 1300 kroner uten abonnement.

Telefonen har et nokså anonymt utseende, og kan ved første øyekast tas for å være en mye enklere telefon. To små taster mellom menytastene avslører imidlertid telefonens sanne identitet. Disse tastene finner du nemlig kun på smarttelefoner fra Nokia.

Usmarte smart-taster

Dessverre er også disse tastene et av ankepunktene mot C5. Tastene, som leder deg til henholdsvis hovedmenyen og bakover et hakk når du skriver, er så små at det er altfor enkelt å treffe tastene rundt i samme slengen.

Talltastene på C5, er det derimot ingenting negativt å si om. Disse er så store at ingen burde ha problemer med å treffe "den rette". De er for øvrig også særdeles gode å trykke på, og kan virkelig anbefales dersom du er SMS-frik.

Skjermen er 2,2 tommer stor, og fungerer godt til både å vise filmsnutter og se på bilder.

Menyene er av typen S60. Dette betyr blant annet at du kan kjøre flere programmer samtidig. Du kan for eksempel chatte med andre via en lynmeldingstjeneste samtidig som du surfer rundt på nettet.

Apropos surfing, kan vi nevne at telefonen har støtte for super-3G og alle teknologier under dette nivået. Det gir deg bredbåndshastigheter i alle sentrale områder i landet, og brukbar hastighet de aller fleste andre steder på berget.

Wi-fi for oppkobling mot trådløse soner, finnes imidlertid ikke.

Kjapping

Telefonen selv er også kjapp i svingene, og reagerer spontant på tastetrykk. Dette er for øvrig enda en god egenskap om du er glad i å skrive mange SMS-er. Du bør imidlertid ikke se bort i fra at C5, som de aller fleste andre smarttelefoner, blir noe tregere i vendingene jo mer du fyller telefonen med meldinger, bilder og annen data.

Internminnet til C5 er på 50 MB. I tillegg følger det med et minnekort på 2 GB i pakken. I samme slengen tar vi med at telefonen fungerer godt som musikkspiller, i hvertfall om du ikke er særdeles kresen på lyden. Du kan nemlig plugge inn ditt eget hodesett i telefonen, og få nok så respektabel lyd. Minnekortet og støtten for vanlige hodesett gjør til sammen at C5 fint kan erstatte musikkspilleren din.

Vil du høre på radio, kan du også det. C5 har nemlig en innebygget FM-radio.

Godkjent talekvalitet

Vil du høre hva venner, slekt og andre kotakter sier, er heller ikke dette noe problem med C5. Lydkvaliteten ved samtale er det nemlig ingenting å si på.

Når det kommer til batteritid, bør du regne med å lade mobilen rundt hver tredje eller fjerde dag.

Telefonens 3,2 megapikslers kamera tar overraskende gode bilder. I dagslys er både skarpheten og fargegjengivelsen upåklagelig telefonens pris tatt i betraktning. Men skulle mørket senke seg, vil kameraet fort prøve å kompensere for mørket ved å gjøre de lysere. Resultatet er at de fort blir nokså blasse.

Alt i alt er det rett og slett veldig lite negativt å si om C5. For under 1500 kroner får du en smarttelefon som er genial på SMS, rask i avtrekkeren, god å snakke med og ålreit å høre på musikk med. Bildene du tar i ok lys blir faktisk heller ikke ille, og bedre enn flere dyrere telefoner presterer.

Alternativene

Det finnes likevel alternativer til Nokia C5. Ett av dem er selskapets egen 6760 Slide. Denne har fullt qwerty-tastatur og fokus på kommunikasjon. Sony Ericsson har også noen alternativer, blant andre miljømobilen Naite. Dette er ikke en smarttelefon, men den har visse funksjoner du kan kjøre samtidig som du bruker telefonen til andre ting. I tillegg er den veldig god på SMS.

+ Godt kamera
+ Raske menyer
+ God på musikk


- Svært treg nettleser
- Rotete menyer
- Mye plast Nokia X6 er en av finnenes toppmodeller, og den er foreløpig den eneste som kan skilte med kapasitiv skjerm. Dermed er X6 den første Nokia-telefonen som klarer seg med en lett berøring, mens alle de andre trykkskjermmodellene fra Nokia må trykkes på.

I tillegg har den det meste av teknologier. Her finner vi trådløst nettverk, super-3G og GPS-mottaker. Nokia satser tungt på navigering for tiden, så Ovi Maps med kostnadsfri guiding er forhåndsinstallert på telefonen.

God på multimedia

Som arvtager til Xpressmusic-serien forventer man at X6 gjør det dugelig bra på musikk og multimedia. Her oppfyller telefonen forventningene våre med glans. Den håndterer musikk på en god måte, også dersom man investerer i andre hodetelefoner enn de som følger i esken.

Kameraet gir svært gode bilder til at det dreier seg om en telefon som ikke først og fremst markedsføres som kameratelefon. Dyrere kompaktkameraer kan den ikke erstatte, men øyeblikksbildene blir gode så lenge lyset spiller på lag. Videoopptak blir derimot ikke like gode.

Bra på det grunnleggende

På basisfunksjonene gjør X6 det godt. Lydkvaliteten under samtale er svært god, og den responsive berøringsfølsomme skjermen gjør at tekstmeldinger går unna som olja lyn.

Av proffunksjoner har telefonen blant annet støtte for Exchange-e-post og visning av Office-dokumenter. Man kan ikke redigere Office-dokumenter på X6 uten å kjøpe fullversjonen av Quickoffice som følger med.

Hva e-postfunksjonen angår er det verdt å nevne at den sedvanlige veiviseren som finner innstillinger også for mer eksotiske e-postadresser er borte. Her må man kjenne innstillingene som kreves, og det er derfor noe mer kronglete å sette opp e-postkontoen.

Fortsatt rotete operativsystem

Menyene på Nokia X6 er svært raske og en utålmodig sjel vil neppe finne nevneverdig å klage over her. Det vi ikke liker er dog at innholdet i menyene er lite konsekvent plassert.

Et konkret eksempel er valget for temaer under innstillinger. Rett under finner vi valget for oppsett av startskjerm - her finner vi valget tema for startskjerm. Slik er systemet for en stor del over det hele. Det er rett og slett litt vanskelig å vite hvor ting kan ligge - ikke fordi funksjoner er direkte feilplassert, men fordi det ikke er entydig hvor saker og ting burde høre hjemme hen.

Lite responsiv på nett

Nettleseren i X6 er et kapittel for seg. Den er svært treg i nesten alle sammenhenger og opplevelsen likner overhodet ikke på den vi får av menysystemet forøvrig. På X6 er en alternativ nettleser å betrakte som obligatorisk. Opera for Symbian fungerte utmerket på telefonen.

Kort sagt

Kort sagt opplever vi X6 som en relativt blandet opplevelse. Noen ting lyser den på, som eksempelvis multimediebiten. Skjermen er også følsom og responsiv der programvaren henger med.

At telefonens menyer blir tilgjengelige lenge før telefonen faktisk er i stand til å reagere er et irritasjonsmoment. Det samme er det at programvaren ikke alltid fungerer som forventet. Vi opplever også enkelte bugs i programvaren ved at telefonen innimellom henger seg opp - eller da et stillbilde vi nettopp hadde tatt med kameraet hang fast over videofremvisningen.

Alternativ

Om man tåler høyere pris og større skjerm er Sony Ericsson X10 et svært godt alternativ. Her får man enda bedre multimedieegenskaper kombinert med operativsystemet Android.

Blir prisen på X10 for stiv, eller skjermen for stor, er X10 Mini et knallgodt alternativ som får plass i alle lommer. Billigere er den også.

Er man mer opptatt av byggekvalitet og design er muligens HTC Legend et bedre valg, uten å koste veldig mye mer.

Android

For å gjøre det enklere for deg å finne Android-spillene, legger vi nå ved QR-koder for hvert Android-spill. For å enklest laste ned spillene kan du installere programmet Share by QR Code fra Android Marked, og deretter kan du enkelt og greit ta bildet av QR-koden under hvert spill og vips - spillet åpnes i Android Market.

Du kan laste ned Barcode Scanner ved å trykke her med din Android-telefon (weblink).

Winds of Steel

Undertegnede husker godt MS-DOS-spillet Chuck Yeager's Air Combat fra det sene 90-tallet. Her satt man bak spakene som pilot i andre verdenskrig, og du var som regel midt inne i en heftig "dogfight" med Mig-15 Fagot, F-4E Phantom II og andre flytyper av andre eldre årganger.

Android-spillet Winds of Steel gir derfor gode minner. Du befinner deg på rett tid og sted til å oppleve de heftigste dogfight-ene, og du skyter fiender, bomber hangardskip og utfører andre hyggelige krigsgjøremål der Android-telefonens bevegelsessensor og trykkskjerm fungerer som flyets spaker og knotter.

Du får først vite oppdraget ditt. Så er det bare å sette seg godt frem i stolen og forberede deg på krig.

Det er enkelt å styre flyet, det er lett å skjønne hvem du skal skyte og det er lett å skjønne når noen skyter på deg. Du kan også utføre looper for å unngå ammunisjonen som går i din retning.

Spillet er i det hele tatt underholdende nok, men det kan være veldig plagsomt at du ikke får kjøpt hele spillet siden Android Market ikke har støtte for det i Norge ennå. Dermed får du bare delta i tre oppdrag og én ren dogfight.

Toonwarz

Dette ser veldig lovende ut med menyer og grafikk som er en fryd for øyet. Spillet handler om å skyte folk, og vi tror egentlig det er det hele.

Det er imidlertid veldig vanskelig å få kontroll på den du skal styre. Du trykker forskjellige steder på skjermen for å gå, hoppe og skyte. Du drar fingeren rundt på resten av skjermen, bruker styreenheten eller bevegelsessensoren for å bestemme retningen.

Dette er umulig å ha full kontroll på! Vi ble rett som det var skutt mot i lang tid før vi klarte å stille inn siktet mot fienden, til tross for at det er litt autosikting i spillet. Til tross for den gode grafikken får du ingen god innlevelse, og det ender sannsynligvis med at du plafrer ned noen fiender før du lukker spillet.

Du kan laste ned spillet fra Android Market, men det er kanskje ligge greit å spare på lagringsplassen til noe bedre.

Virus Expansion

I Virus Expansion får du opp et brett med blått og rødt virus. Her spiller du mot "maskinen" eller mot en annen spiller på den måten at dere bytter på å ha telefonen for hver tur.

Det handler om å ta over hele brettet med viruset. Viruset kan kopiere seg selv til en rute tett inntil orginalen, eller det kan flytte seg to hakk. Når du flytter et blått virus inn i et område med røde virus blir de som er i direkte kontakt med det blå viruset blå. Og omvendt.

Spillet er altså i samme gate som kinasjakk, der du utrydder motstanderens brikker - bare på en annen måte.

Underholdningsverdien er så som så. Det går litt sakte, ettersom man ofte blir sittende å kjempe om det samme området, og det viser seg vanskelig å utrydde motstanderen helt. Det er også vanskelig å utvikle noen bestemt strategi, fordi veldig mange virusdotter bytter farge fortere enn vi klarte å holde styr på.

Dette er et enkelt og greit spill om du har en motstander og en god fly- eller busstur med tid dere sliter med å slå ihjel og har glemt kortstokk, men å spille det mot "maskinen" er bare langdragelig kjedsomhet.

Spillet kan lastes ned fra Android Market.

Iphone

Warblade Free

Dette er klassisk shoot 'em up på sitt beste. Her kommer det romvesener eller, snarere romskipene til romvesener, flyvende mot oss i et sabla kjør. Vi må unngå den kontant kanonade fra ulike våpen.

Langt mer positivt er det at power ups heller ikke lar vente på seg. Her er det duket for våpen i alle tenkelige varianter og størrelser - så lenge man ikke går på "Sucker"-power up-en, som nullstiller romskipet ditt akkurat når du virkelig trengte "Super triple-shot".

Man kan velge om man ønsker å kontrollere skipet ved hjelp av akselerometeret i telefonen eller ved hjelp av trykkskjermen. Akselerometerkontrollen fungerer greit, men vi opplevde at spillet ble en del enklere å kontrollere ved å trykke på skjermen.

Lydeffekter som øker spillopplevelsen er på plass. Det eneste vi har å klage på er at spillets historiemodus er svært kort.

Foreløpig fins Warblade kun i gratisutgave. En fullversjon skal dukke opp i løpet av kort tid, i mellomtiden er det Warblade Free som gjelder for de av oss som ønsker seg en skikkelig god shoot 'em up-opplevelse på Iphone.

Styx

Vi har spart det beste til sist. Styx er et klassisk puzzle-spill. Det kommer faktisk fra de samme utviklerne som står bak Warblade Free.

De av oss som har spilt den moderne puzzle-klassikeren Bejeweled vet hvor vanedannende denne typen spill kan være, men det er også blitt åpenbart at det skal noe til å nå opp til graden av avhengighet som Bejeweled kan skape. Ganske få spill kommer i nærheten.

Styx er rendyrket spillbarhet. Spillbrettet er ikke umiddelbart ulikt det vi kjenner fra Bejeweled, men i stedet for å flytte på juveler skal vi her trekke linjer mellom kuler av ulike farger.

I motsetning til hva vi er vant til fra denne typen spill kan vi også koble sammen kuler diagonalt på skjermen. En del av utfordringen i starten er å komme over den voldsomme trangen til å trekke linjer bare horisontalt og diagonalt.

Underveis er power ups et selvsagt element, og det fins mange ulike varianter. Noen som gir økt poengantall, mens andre stokker om på kulene på brettet. Spesielt er det dog at man som regel midtveis på veien mot uunngåelig katastrofe ofte har fler power ups enn man har vanlige kuler.

Underveis introduseres nye farger på kulene, og etterhvert som det blir for få kuler av en gitt farge på brettet til å koble to eller flere sammen blir power upsene fritt vilt.

Dette spillet kan forlenge selv det mest hastverkspregede dobesøk med flerfoldige timer. En soleklar anbefaling om du skal bruke seks kroner på App Store i år.

Se våre andre spilltester


Spilltest 12 - 21. mai Spilltest 11 - 14. mai Spilltest 10 - 30. april Spilltest 9 - 23. april Spilltest 8 - 16. april Spilltest 7 - 19. mars Spilltest 6 - 12. mars Spilltest 5 - 5. mars Spilltest 4 - 26. feb Spilltest 3 - 19. feb Spilltest 2 - 12. feb Spilltest 1 - 5. feb

Konklusjon


+ Sjeldent sjarmerende
+ Svært kompakt
+ Har det du trenger til en fornuftig pris
+ Gode Android-menyer


- Skjermstørrelsen må lide
- Ikke for tekno-friken Det er sjelden telefoner overrasker slik Xperia X10 Mini gjør. Hadde du ventet kun en marginalt slanket versjon av storebroren X10, må du tror om igjen.

X10 Mini stiller nemlig i en klasse for seg selv og gjør så absolutt ikke skam på Mini-navnet. X10 Mini er virkelig mini.

Pek nese til Apple

Det er ikke få Apple-zombier som gladelig viser frem Iphonen sin ved å legge den lett synlig på kafébordet. Klasker du en X10 Mini i bordet ved siden av, vil nok mang en Iphone-eier bli lang i maska der de sitter med sin-ikke-fullt-så-kule-telefon-lenger.

Som du skjønner har X10 Mini bøttevis av sjarm, og er intet mindre enn en fulltreffer fra Sony Ericsson. Ikke bare er dette en funksjonsrik og elegang liten krabat, men prislappen bærer heldigvis ikke preg av at dette er en høyt profilert modell fra Sony Ericsson som også har rukket å få en Red Dot Deisgn Award for 2010.

Er du mot formodning ikke fornøyd med utseendet til X10 Mini, kan du bytte ut bakdeksel med en mer fargerik variant.

Etter den søte kløe...

Noen kameler må du svelge som X10 Mini-eier. Den overlegent største er den lille skjermen. Med kun 2,55 tommer skjermdiagonal er ikke dette telefonen for å se hele spillefilmer på eller vise masse informasjon samtidig på skjermen. Allikevel fungerer den kapasitive skjermen bra. Det blir vanskelig å klage på at skjermen er liten når det er en uungåelig følge av konseptet med en minimal telefon.

Sony Ericsson har nemlig gjort en utmerket jobb med å tilpasse menyene til størrelsen på skjermen, slik at du sjelden savner en større skjerm. Faktisk er X10 Mini i mange tilfeller enklere å bruke enn andre telefoner med langt større skjerm.

Noen steder legger du merke til at menyene er svært forenklet. For eksempel er det lite innstillingsmuligheter både for kameraet og musikkspilleren. I praksis opplevde vi ikke fraværet av drøssevis med valgmuligheter som noe savn, det er langt viktigere at X10 Mini kvaliteten er på plass. Musikkspilleren leverer utmerket lyd, og du kan koble til egne hodetelefoner i den innebygde minijack-inngangen.

Kameraet tar på sin side gode bilder, og kan måle seg med det meste av mobilkameraer med 5 megapikslers oppløsning.

Den lille skjermen har sine fordeler utover at telefonen blir liten. En liten skjerm bruker mindre strøm, og X10 Mini går et par dager mellom hver opplading selv med ivrig bruk. Med mer moderat bruk trenger du neppe ta frem laderen to ganger i uken.

Android slår sjelden feil

Et av få ankepunkter ved X10 Mini er at menyene er basert på Android 1.6. Nå er det versjon 2.1 som gjelder, så Sony Ericsson ligger litt bak akkurat her.

I praksis er det ikke sikkert dette har så stor betydning. Menyene er som sagt enkle å bruke, telefonen fungerer stabilt og du kan enkelt installere en drøss av programmer og spill fra Android Market. Når telefonen i tillegg er kjapp i responsen har vi lite å klage på.

Få konkurrenter

Vil du ha den mest avanserte Android-telefonen og stor skjerm, er ikke X10 Mini for deg. Da er det HTC Desire du skal velge.

Vil du derimot ha en liten telefon som vekker oppsikt uten å virke klysete, så er X10 Mini midt i blinken. For en relativt rimelig penge får du en sjarmerende liten telefon som som kan by på alt unntatt de aller mest avanserte finessene.